i bruk fra 1924

Nedtegnet høsten 1999 av Karl Rasmus Dahle (KRD)

Omtale av Karl Rasmus Dahle:
Den 14. september 1924 døde Hans Petter Martinusen på Stave. Skogvoll gamle kirkegård var da fullsatt.
Svigersønnen Gjæver Wilhelmsen (1879-1949) fra Fiskenes hadde emigrert til USA først på 1900 tallet. Der ble han i 1908/09 gift med Mathilde Hansdatter (1873-1965) fra Stave som reiste til USA i 1908.

I 1909 døde Hilda Hansdatter  – Mathilde’s eneste søster og etterlot seg mann og to mindreårige barn. Hilda’s mann – Martin Odin Larsen (1874-1970) giftet seg på nytt, men ble enkemann igjen kort tid etter at sønnen – Knut Maxvill Larsen (1916-1986) ble født.
Foreldrene til Mathilde – Ingeborg og Hans Petter Martinussen –  var nå blitt gamle og svigerbroren satt igjen med 3 mindreårige barn. Gjæver og Mathilde bestemte seg da for å returnere til gamlelandet – solgte alt de eide i USA, bl.a 2 båter – og slo seg ned på Stave på heimgården til Mathilde. Paret fikk ingen barn selv, men fostret begge barna fra søsteren’s ekteskap.

Da svigerfaren Hans Petter Martinusen døde i 1924 tok Gjæver på seg ansvaret for å få den avdøde i jorda, og Hans Petter ble så gravlagt på Stave. Sogneprest Blindheim kom, og det ble adskillig krangel/munnbruk fordi Giæver «hadde tatt seg tilrette og lagt avdøde i uinnvigd jord».
Den 5. juni 1925 fikk Kristian Isaksen på Skogvoll forespørsel fra tilsynet om den gamle kirkegården der var så fullsatt at det ikke var mulig å få plass til den avdøde som om vinteren ulovlig ble begravet på Stave. Saken løste seg imidlertid og kirkegården på Stave ble godkjent og vigslet i 1925 – men da av den nye sognepresten i Dverberg – Hans Nilsen.