Daniel Nøis sin Svalbardtur i 1941
Daniel Nøis var født på Nøss 5. Oktober 1879. Han hadde flere overvintringer på Svalbard, den første i 1900/1901 (se Årbok for Andøy 2008). I 1941 drar han til Svalbard på oppdrag for en kaptein Schelderup for å berge et skip som var forlist der året før. Denne reisen skulle bli mye lengre og ganske annerledes enn forventet.
Her følger størstedelen av dagboka hans fra denne turen. Språket er modernisert, men ellers har ingen nedkortninger eller endringer blitt gjort.
For kaptein Schelderup ble det ordnet med tur til Svalbard for å forsøke bergning av M/S ”Balsfjord” som forliste i fjor og ble fremlagt i fjæren ved Ankershavnen i Grønfjorden. Lørdag den 12te (juli) reiste vi fra Risøyhavn og ble i Tromsø til torsdag den 17de og passerte Torsvåg fyr kl. 9 aften. Søndag den 20de ankom vi til Longyearbyen i Adventfjorden. Tirsdag den 22de reiste vi med sysselmannens skøyte til Grønfjorden. Det viste seg at fartøyet var sterkt skadet av en veldig storm av N.V. som raste i 3 døgn på rad hvorved fartøyet efter 2 dages slem medfart gled ut på dypere vann idet landkjettingen ble avslitt. Akterenden ligger således på 5 meter vann. Riggen er borte og lugarkappen er revet opp. Styrhuset synes å være borte og en masse lere kan merkes ved rekken i ld. Ved strandingsstedet er der en masse leirvann så det er uråd at se noe uten det vi føler med en stang. Det synes således vanskelig å få noe festlighet for mulig løftegods da akterenden er dypt i leiren. Onsdag den 23de sendte jeg telegram til Schelderup om at bergning av fartøyet var tvilsomt på grunn av nevnte omstendigheter. For øvrig arbeidet vi med motoren som hadde skade ved at den ene av pinskruene var løsnet. Torsdag ordnedes småbåten slik at vi kunne ro med 2 par årer. Fredag den 25te rodde vi til Kap Linne men måtte lande ved Kap Staratskin grunnet motvind. Det var slemt med regn og vi måtte vade over elven ved Russekjeila. Vi var da både våte og sulten ved fremkomsten til Kap Linne hvor 3 vennskapelige personer ordnet alt på beste måte for at vi skulle få det bra.
Lørdag morgen kom der telegram fra Scheldrup om at såfremt ingen regningssvarende fangst kunne gjøres måtte vi reise hjem med første båt. Vi begav oss straks tilbake men fikk en seig vind ut Grønfjorden og måtte ordne en snor i båten for å landleie da det blev tungt å ro. Kom dog til vårt kvarter kl. 7 aften.
Søndag den 27de.
Rodde en liten tur inn fjorden for å skyte fugl til kokmat men været var ikke bra.
Mandag 28de.
Har arbeidet med å berge noe av fortøyningerne men det er frisk vind ut fjorden og vanskelig å få disse løs. Så snart vinden løyer litt skal vi gjøre siste anstrengelse med å berge mest mulig av fortøyningene og den øvrige bergning oppgis. Frisk sydvestlig med regn og tåke.
Tirsdag den 29de.
Været spaknet et øyeblikk og vi tok til med kjettingen og fikk mesteparten på babord side. Imens frisket vinden og sjøen steg så det hele ble ikke ferdig i dag heller.
Onsdag 30. juli.
Det har vært bra vær i dag og vi har fått oppberget alt fortøyningsgods som kan fåes. Dessuten er beslag tatt av masten så alt som kan berges av verdier er tatt vare på. Østlig bris.
Torsdag 31 tok vi først tøyet ned til stranden og skipet inn og motorbåten ble tungt lastet. Forsøkte motoren men fikk den ikke til å gå noe. Den stanser av seg selv når den har gått en liten stund. Den vil ikke starte uten at vi har konsistent fett på toppen.
Fredag den 1ste august.
Har i dag vært på tur men motoren ville ikke gå. Vi plagdes til over middag og da ble vinden så frisk av nord at vi må gi oss tapt. Vi er ikke i noe bra humør over dette da vi har interesse av å komme oss innover for å reise til Norge i fall skipsleilighet gis. I går aftes var her flere engelske skip (krigsskip) i fjorden hvorav 2 var innom her. Fra det ene skip var noen menn i land som spurte om vi har sett tyskere her. Vi sa at vi ikke hadde sett noen og vi trodde ikke her var noen verken her eller i Advent Bay. Nordlig liten kuling.
Lørdag den 2dre.
Liten kuling av nord og vi er nødsaget at ligge stille. Har vært oppe i dalmunningen og sett etter gås men så intet. Har hørt at russerne skal en tur til Longyearbyen enten søndag eller mandag men det er ikke godt at si om det blir noe.
Søndag 3dje august.
Ut på ettermiddagen kom russernes slepebåt og bad oss ordne alt og vi kunne få slep innover til Longyearbyen. Dette sa vi ikke nei til og i 6-tiden på eftermiddagen bar det fra Barentsburg. Det var frisk nordlig vind så det nettopp gikk. Vi kom til Longyearbyen kl 1 om natten.
Mandag den 4de.
Det har snedd nesten ned i fjæren så det er fullstendig septembervær. På efter middagen kom D/S Munin for å laste kull. Allerede natt til mandag kunne folk berette at engelskmennene hadde satt av sysselmannen og at all bestyrelse er overtatt av den engelske krigsmakt så vi må nok forberede oss på å bli her i vinter såfremt det ikke inntrer noen forandring i krigførselen. Det er forbudt å sende meddelelse om dette til Norge og ingen av skipene får gå til Norge så vi får ikke sende noen brevpost. Telegrammer må ikke inneholde hentydninger om at farten til Norge er stoppet. Vår proviant er kun beregnet til 3 måneder men håper på tilskudd ad andre veier.
Tirsdag den 5te.
Vi har tatt våre saker over til Hjarthamn da der er bedre om hus for at anbringe våre saker i ro. Dessuten vil vi stoppe noen dager der for å se hva det vil bli til. Det er beklagelig at vår motorbåt ikke skal være i orden. Østlig liten kuling.
Onsdag den 6te.
Har ordnet vårt beboelsesrom samt vært en tur til Longyearbyen for å høre hvordan det ligger an. Det er lite å få greie på og da Inger to ikke er kommet antakes at all trafikk fra Norge og hertil er stoppet. Liten østlig kuling.
Fredag den 8de.
Nyttet høvet til å ordne med motoren og har lagt aspestråd (asbesttråd?) under stempelfjærene. Dessuten har vi ordnet ny skrue på toppen hvor en pinskrue hadde mistet gjengene så den ikke tok tak. Vi har derfor fryktet at der kunne sive litt vann inn og derved hindre gangen idet den kjølner av.
Lørdag den 9de.
Reiste innover til Sassenfjorden med motorbåten herfra Hjorthamn eller Muskus hamn for å skyte fugl til økning av matbeholdningen da en blir lei av bare fisk. Søndag den 10de var vi gjester hos Hilmar Nøis som har et koselig hjem der inne. Ut på eftermiddagen var vi på gåsejakt og fangsten ble 100 gås på 7 mann.
Tirsdag den 13de.
Det blåste en frisk kuling inn fjorden. På eftermiddagen kom ”Polaris” innom hit på vei til Kings Bay. Den hadde ca. 20 arbeidere dit og en hel del annen last. Det vakte ikke liten bestyrtelse om bord at vi var nektet å reise til Norge og at båten lå her lastet. Det er straks 3 lastede båter som ligger her og der hersker spenning om hva som vil skje når disse er lastet. ”Munin” var lastet for en uke siden og ”Nandi” var lastet fredag 8de og Inger to blir lastet i løpet av kommende natt. Antagelig forlanger disse konvoyering i fall de skal gå til utenlandske havner.
Onsdag den 13de.
Har stelt med motoren i hele dag og har hatt smøreapparatet ifra. Det viste seg at smurningen sirkulerte dårlig idet hovedrøret var satt på feil plass. Alt er nå oversett som et siste forsøk. Nordlig frisk bris.
Torsdag den 14de.
Satte båten på sjøen og har prøvet den. Motoren går litt bedre. Det hele er i dag så håpløst at en kan ikke bestemme seg på noe og ingen vet hva vei disse 3 lastede kullskip kommer til å ta. I Longyearbyen har det vært arbeidsstans siden mandag eller fra og med mandag. Dette på grunn av at de fleste skoftet skjønt der ble gitt både tilsigelse og advarsler om følgene. Uvissheten gjør folk motløse og det vil ikke bli noen reell ordning før folket for vite om forbindelsen med Norge er brutt eller ikke. Mange har ennu håp om at noen av de stoppede båter kan få slippe til Norge men dette er vel tvilsomt.
Fredag den 15de.
Pent vær i dag og jeg har stor interesse for en tur vestover under Tundrabreen for å se efter snadd. Det vekker så liten interesse at det er vel heldigst aå se litt på utfallet av de lastede båter. Østlig bris.
Lørdag den 16de.
Skodden ligger tungt over land og hav og den hele natur har et stille og ensomt ishavspreg. Har så vidt skimtet at båtene ligger rolig. Det hele virker som en mystikk av uforklarlige forhold. Ut på eftermiddagen kommer kapteinene av alle 3 båtene for å høre efter salt kjøtt som de blir hjulpet med av vakthavende på Kjødeslager her. Ingen av disse kunne si noe om enten det ble tur til Norge eller det ble å konvoyere bort til vestmaktene. For oss er det en pinefull situasjon idet vi har gjort oss klar for hjemreise. Enkelte dager kunne vi ha nyttet til fangst bort under breene men da været har vært ustabilt og for det meste stormende frykter vi for å bli værfast og sjansen for å komme til Norge kan gå tapt. Jeg for min del har lyst til tur efter fangst men min kamerat synes at han ikke kan risikere noen sjanse for mulig hjemreise da familien er i stor engstelse over at postforbindelsen er brutt og det virkelige forhold kan ikke telegrafisk meddeles grunnet sensur.
Søndag den 17de.
Pent vær i dag og tåken er helt lettet inne i fjorden. På kvelden rodde vi til Longyearbyen hvor folket lever i den største spenning. Noen mener at de 3 skip blir frigitt til Norge igjen og enkelte mener at de vil bli sendt til Island. En masse folk har pakket sitt tøy og ordnet sine effekter for å reise med men ingen vet når dette kan bli. Flere av gruvearbeiderne vil ikke gå i gruven da de er redd for at båten går mens de er på arbeide.
Mandag den 18de.
Vi gjorde oss klar til tur da været var pent og kom under breen efter 4 timers gange. Vi fangstet til tirsdag og gikk hjem ut på dagen da vind og tåke tiltok. Onsdag spekket vi fangsten som bestod av 4 storkobber og 6 snadder. Liten sydvestlig kuling.
Torsdag den 21ste.
På formiddagen gikk vi til Tundrabreene men der var smått med fangst og litt dønning. Skjøt der en storkobbe og 3 snadd der ble også avlivet men mistet alle. Tirsdag 22dre besøkte vi breene nordenfor Cap Bocman (?) men fikk bare en snadd. 4 ble dessuten skutt men mistet alle. Den ligger på små isknåtter og velter i sjøen når den blir skutt. Hjemkommet i kveld.
Lørdag den 23dje.
Efter å ha spekket de 2 huder var vi en liten tur i Longyearbyen hvor arbeidsfolket fremdeles tar det med ro for å se hva det vil bli til. Senere var vi en tur øst for Revnes og så efter snadd. Der såes 3 stykker og vi fikk en. Det var sjøbåre og uhøvelig vær. Kom i land over midnatt.
Søndag den 24de var vi i ro i vårt paulun. Solen skinte pent utover middagen. Vestlig bris.
Mandag 25te.
Kl. 5 imorges hørtes flydur og det viste seg snart med en runde over Longyearbyen. Kl. 7 kom det igjen og landet på bukten med oppankring ved kaien. Ut på formiddagen kom en krigsbåt som ilandsatte en del kanadiere med en del utstyr for vakthold.
Tirsdag den 26te.
Dagen forløp rolig men sent i går aftes fikk vi beskjed om at alle skulle bli med en båt til England og landet her skulle renskes for norske borgere idet fangstfolket også måtte bort. Jeg som var tenkt å bli sammen med Hilmar Nøis må vel også finne meg i bestemmelsene. Pent vær.
Onsdag den 27de.
Har vært rolig her i Hjorthamn mens de andre var en tur til Longyearbyen hvor befolkningen var nedstemt da jo mange familiefolk må forlate alt nyttig som de har oppkjøpt i nær en menneskealder for å ha til utnyttelse for familiens velvære. Sent på kvelden gikk vi innover for å gi Hilmar beskjed. Været pent.
Torsdag den 28de.
Var i dag i Bellfjorden og hentet Hilmar og Kaps som var der på snaddefangst. Vi traff disse et godt stykke innenfor Gåsøyene hvor de lå og rodde med en båt på slep som de hadde hentet der. De fikk nu slep men da Hilmar fikk høre hva det hele gjaldt ble det ikke den lettelsen som det ellers kunne ha hatt. Han har jo en mengde hytter og meget utstyr som må forlates.
Fredag den 29de settes kursen ut fjorden og reiste til Longyearbyen efter å ha vært hjemme i Hjorthamn hvor vi spiste litt. Først var jeg og Hilmar til besettelsestroppenes sjef og forestilte han det kjedelige i at særlig Hilmar som for flere år siden hadde tatt utflytning til Svalbard og hadde bygget seg en masse fangsthytter som var utstyrt med sengklær og annet utstyr av ovner og kokeredskaper. Dessuten hadde han 7 kjørehunder som en vanskelig kunne få igjen når bestanden ble utryddet her. Han fikk da beskjed om å hente alt fra Sassenfjorden og hertil så fikk de nærmere se. Lørdag den 30te gikk Hilmar innover igjen og vi gjorde litt arbeide for Bergmesteren.
Søndag den 31ste fikk jeg skriftlig ordre fra sysselmannen om at jeg i følge den og den lov var beordret som formann for en takstnemnd bestående av 3 mann for at taksere i alt 5 rekvirerte båter. Vi fikk taksert 4 mens isbryter ”Isbjørn” som var fraværende må utestå. Den er dog kommet i kveld.
Mandag 1ste september.
Fortsatte takstarbeidet som først var ferdig tirsdag morgen og fikk så vidt en liten tur til Hjorthamn for at pakke tøyet. En del fangst blev ikke med da det var umulig å få tid da vi skulle være klar allerede i morges kl. 6. Har dog ventet til kl. 20 i kveld før båten kom til kaien som skulle føre oss til Grønfjorden hvor vi gikk om bord i troppeskipet som skulle føre oss angivende til Storbritannia. Pent vær.
Onsdag den 3dje lå vi i Grønfjorden for å ta imot forskjellige varer fra Store Norske og Russegruvene som anleggene brenner ved idet der er satt varme på alt. Ved midnatt var vi dog ferdige til at stikke av men Telegrafen skal visstnok gå en tid efter avreisen og telegrafistene kommer enten med fly eller jager.
Torsdag den 4de.
Da vi tørnet opp i morges var vi allerede så langt til havs at landet ikke kunne sees. Det er pent nordøstlig vær men de fleste trives ikke om bord da man må ligge i hengekøyer i et rom som er koldt og ganske mørkt. Dessuten er matrasjonene små og gir mindre smak enn hva vi efter fattig leilighet er vant til. I eftermiddag kl. 4 hadde vi mønstring med påkledde livbelter til båtene. Dette var jo nyttig så man vet hvilken side man tilhører. Pent vær.
Fredag den 5te.
De 2 største av de 5 krigsbåter som fulgte oss har forlatt oss i dag uten at vi vet hvor hen. For øvrig bra vær og god fart men skipene går meget i sikksakk hvilket senker fremstøtets netto. Ingen får dog vite hvor langt vi er kommet.
Lørdag den 6te.
Fremdeles pent vær og så et glimt av Island i eftermiddag. Et par vennskapelige fly har kretset en tid rundt oss.
Søndag den 7de passertes noen øyer som antokes å være Orknøyene for så igjen å komme i fri sjø. Det er disig luft så en ser ikke så langt. Som bevoktningsskip hadde vi 5 til å begynne med men nu er her kun 2 mindre jagere igjen. Vi tar dette som et tegn på at den verste fare er passert.
Mandag den 8de.
Ved midnatt kom vi inn et sted utfor Glasgow. Tirsdag 9de slepet slepet vi opp til Glasgow hvor vi er innkvartert i en stor skole og vi føler det lettere enn å være om bord da vi kan spasere på et visst område.
Onsdag den 10de.
Sov riktig godt i natt og skjønt vi var 28 mann på ett rom så var alt stille. Kunne dog høre lokomotivene ule ute i byen. Dagen har dog forløpt stille og vi har vært ute og sett litt på disse vakre parkanlegg som finnes rundt om vårt tillatte spaserområde. Vi savner aviser og nyheter på norsk men håper dette ordnes senere.
Torsdag den 11te.
Fremdeles i rolighet og her har vært en del avhøringer angående eventuell kjennskap til diverse interesseområder for de britiske myndigheter. Særlig av disse som kom til Svalbard i 1941.
Fredag den 12te.
Forhørene har fortsatt og en del er allerede utskrevet til tjeneste i diverse etater så som Hæren, Marinen og handelsmarinen.
Nå blir notatene mer sporadiske. Han forteller om arbeid, omsider på et skipsverksted og om reiser rundt i Skottland. Dagboka slutter midt i juni 1943 der han forteller om en tur til Shetland.