Historien om Andøysangen av Moy Nordahl

Mange har spurt om foranledningen til Andøysangen og her er Odd Solhaug's redegjørelse:
"Ei tid før krigens slutt lyste Andøy Distriktsfiskarlag ut en konkurranse som gikk på å skrive den beste sangen om Andøya. Man var antakelig ikke fornøyd med deltakelsen i første omgang, for det ble visstnok lyst ut en ny runde noe senere. Konkurransen ble først endelig avgjort utpå nyåret 1946, og da var det Moy Nordahls andøysang som fikk førstepris på kr. 500,-. Den er vel kjent av de fleste, og var sendt inn allerede i første runde av konkurransen.
Det var ikke bare Moy Nordahl som grep til pennen i den anledning. I følge notis i "Andøya Avis" i august 1946 kom det inn 14 bidrag til konkurransen. I samme avis blir det oppgitt at der var utpekt en jury på 3 domsmenn til å bedømme de innsendte produkt, en fra hvert av de 3 herred vi da hadde. Det var lærer Antonius Nordeng fra Bjørnskinn, sokneprest Egil Sæbøe fra Dverberg, og ingeniør R. Sv. Overgaard fra Andenes.
Hva så med de andre innsendte bidrag? Ja, det kan kanskje være verdt å trekke fram noen av dem også. Vi tar med Hans Liaviks "Sang til Andøya". Liavik var opprinnelig fra Ofoten, men gift og bosatt på Nygård. Kona hette Oline, og var datter av Ole A.N.Olsen på Nygård og hans hustru Regine Pedersdatter. Hans Liavik var en mann på 60 år da han leverte inn sin andøysang i 1945."
Det var Moy Nordahl som vant i konkurransen, men hvem var så denne kvinnen:
Personalia
Født 14.11.1907 i Buksnes i Lofoten. Død 17.06.1993 på Fauske, Nordland.
Datter av fanejunker Otto Rinnan (1876-1962) og lærer Helena Hansen
(1873-1953). Hun var gift med apoteker Egil Mathias Nordahl f 24.06.1897 iBuksnes i Lofoten og døde 1963 på Fauske.
Utdanning
Realskole
Dr. Arbo's institutt 1926-1927
Yrke
Sykegymnast
Innehaver av og fysioterapeut ved Fauske Fysikalske Institutt 1956-1975
Kommunalpolitisk aktivitet
Medlem Andenes kommunestyre 1945-1947
Medlem Fauske kommunestyre 1947-1951, 1951-1955, 1955-1959, 1959-1963
Medlem Fauske formannskap 1963-1967
Offentlige verv
Formann Styret for Elektrisitetsverket Andenes 1945-1947
Medlem Bygningsrådet Fauske
Medlem Skolestyret Fauske (i 10 år)
Formann Husmorskolestyret Nordland (i 15 år)
Varamedlem Styret for Bodø sykehus
Medlem Rådet for eldreomsorgen 1970-1977
Varamedlem A/S Vinmonopolets råd 1970-1978
Tillitsverv i partier
Formann Andenes Høyrekvinner 1945-1947
Medlem Høyres landsstyre 1946-1956
Medlem Høyrekvinnenes landsstyre 1947-1959
Formann Nordland Høyrekvinner 1947-1959
Tillitsverv i organisasjoner
Formann Andenes Røde Kors 1938-1947
Medlem Styret i Nordland Røde Kors fra 1945, formann (i ett år)
Formann Nordland krets av Norges Fysioterapeuters Forbund 1948-1958
Formann Nordland Åndssvakesakforening fra 1952
Medlem Forbundsstyret Nordland krets av Norges Fysioterapeuters Forbund 1964-1970
Visepresident Norges Røde Kors 1966-1972
Og her er vinnerbidraget i konkurransen:
Andøysangen av Moy Nordahl
En gang i urtiden Omd steg av hav,
myrer og sletter og åser,
fjellgard som skimret i lilla og rav –
strender med seilende måser.
Evig om skjær i skumkvite kav
havvind blåser.
.
Sølvkvit står vidjen der Godgest lå død,
kongen av Andungers rike,
Moltene rødmer med varmgyllen lød,
mosefell gror uten like,
Åkerland grønnes i soldagens glød –
myr må vike.
.
Torvskjær og nybrott langs veien mot sør,
lauvlier, daler og elver,
fjellvann med ørret og sølvrosa rør,
vidder hvor myrulla skjelver.
Flammende over soldag som dør
himlen hvelver.
.
Slekter har våknet til Nordhavets sang,
levet og smuldret i støvet.
Havet gav utsyn og eventyrtrang,
her var det krefter ble prøvet.
Andøyas menn så mangen en gang
stordåd øvet.
.
Vi som har røtter i Andøyas jord,
fikk også havet i eie.
Der seilte far over stormpisket fjord,
der skal propellene dreie.
Renna i sør og fyret i nord
åpner veie.
.
Herlige Andøy i sommerlyst skjær –
hildrende dårende fager,
saltgrå og barsk når i stormende vær
brottskavler skummende jager.
Slik er vår øy, og den har vi kjær
alle dager.
Vi tar også med her Hans Liavik's bidrag i konkurransen:
Sang om Andøya Av Hans Liavik
Tone: "Der tjente på Dalby så fager ei jente"
Eller: "Hill deg du stolte havkranste Norge"
Ut i mot havet står som ei kjempe.
Ishavets velde du byder din tross,
kranset av grunner og fall som skal dempe
de skummende bølger – en utemmet foss.
Kronen er takket med tinner og skar
i havbrott og brenning du Andøya var.
.
Din kledning er enkel, men den er dog ekte,
med multebærblomst og med myrdun så linn.
Når vårvinden hardhendt med myrroser lekte
og skodda frå havet kom veltende inn,
du sto på din post og all motbøren bar
og viste i alt at du Andøya var.
.
Men fekk du ein utpost, så fekk du og evne
å trene ditt mannskap og lære det at
ein ofte med alvoret får sette stevne.
frå kokken i bua – til skipper'n ved ratt.
Og såleis går arven til sønn ifra far.
Her og har du vist at du Andøya var.
.
En gongen all kraft låg i åran' og toll'n,
mot straumen og vinden det verka så smått;
men fekk ein så bruk utav seglet og voll'n
då kunne ein klare ein brenning, eit brott.
Rett ofte, dessverre, gjekk rop uten svar.
Det røynte nok på at du Andøya var.
.
Nå setter ein lit til sin båt med maskine,
og innsatsen auker med voksende krav,
men enno kan uveret som ein lavine
berede forsørger ei sjøsalta grav,
om panna ein tarelegg, til gravstein eit skjær.
I medgang og motgang du Andøya er.
.
Du tar, men du kan også rundhåndet give
enhver som vil streve med fiske og jord,
og vise at gårdsbruk og båt han kan drive,-
ja, han kan du by til et veldekkednde bord.
Om saknet er stort når du "lotten" din tar,
så gir du igjen av den rikdom du har.
.
Og ser vi deg, Andøy, i solskinn og stille, –
om sorgen har revet det beste i tu
og tåren ei lenger har makt til å trille
og tapet ein nødig vil komme i hu.-
Du blir oss – tross allting – så smertelig kjær
og kommer vårt hjerte uendelig nær.
.
Vi hilser deg Andøy! Med kommende tider
vil solen gå opp mot ein gryende dag,
og folket vil samles som nordmenn omsider,
og du vil bli med i det festlige lag.
Et leve, for Andøy, for kvinne og mann!
Eit leve, for Norge, vårt elskede land!
Ovenstående, sammen med sangen til Hans Liavik, var tatt vare på av Karl Rasmus Dahle på Stave som nå har overlatt det til Andøy historielag.

Én kommentar til “Historien om Andøysangen av Moy Nordahl”

  1. Egil Nordahl døde i 1964, ikke i 1963.
    Med hilsen
    Helena E. Nordahl
    datter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lokalhistorie på nett!