Fiskenes ved natt

Mel.: Tafjordsangen

(Tekst: Reidar Johansen, Odd Markussen og Konrad Mikalsen)

 

Kvelden hviler stille over Fiskenes

og på mark og enge, gror det grønne gress.

Fiskenesfolket lager seg til nattens ro,

men på veien går det flokker to og to.

 

Men det rare er at disse flokker her,

er ei som andre steder der gutt og pike er.

Her er det bare gutter som seg more vil,

de leker at den andre er en pike lill.

 

Sørgelig vi har det her på dette sted,

her er ingen piker og det som følger med.

Lengselsfullt vi stirrer i mot sør og nord,

der har guttene et paradis på jord.

 

Vi kan jo erobre hvis vi bare vil

alle pikene som er på Haugnes til.

Men det blir dyrt i lengden, det må dere tro,

for hver måned må vi sole våre sko.

 

Derfor vil vi rette en apell til de,

som de neste tiår henger verre i.

Husk nå på at dere bare piker får,

så vi får litt skøy når vi blir femti år.

 

(Mimrevers femti år etter – Fiskenestreffet 1995)

(Tekst: Konrad Mikalsen)

 

Ja, nå er tida omme de femti år er gått

og gutta, vi som lengta, vi gråe hår har fått.

Nå går vi rundt å mimre og tenker på den gang

vi uten jenter moret oss med spill og sang.

 

Appellen som vi rettet i visas siste vers,

den øket jo moralen, nå måtte de til pers.

Og treffet her på Fiskenes ga våre gutter svar,

her møttes alle vakre jenter som vi har.

 

Når kvelden hviler stille over Fiskenes

da høres pikelatter så skjelmt i uslått gress.

Nå slipper gutta stirre i mot sør og nord,

for Fiskenes det er vårt paradis på jord. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lokalhistorie på nett!