Min far – Karl Dahle (1905-2003) – ble, det jeg vil kalle «Headhuntet» til stillingen som tilsynsmann ved Stave overrett fyrlampe nr 4106/07 forteller sønnen Karl Rasmus Dahle og viser fram «tilsettingsbrev» av 12. okt 1967 fra Fyrdirektøren. Årslønna var på dette tidspunkt kr 490 for begge fyrlamper som han fikk tilsynet for. Min far var nær på 63 år ved tiltredelsen senhøstes 1967.

I de første årene måtte far påse at fyrlampene – disse var petroleumslamper – lyste i den mørke årstida (fra aug til mai skulle der være lys i lampene). Han måtte derfor passe på at lampeglassende til enhver tid var rene og blankpusset, at oljeveikene var i orden slik at de ikke sotet og at lampene hadde tilstrekkelig petroleum til «brennstoff». Dette arbeidet kunne utføres ved at fyrlampene ble heist ned for rengjøring etc og ved påfylling av «drivstoff» . Når de så var klar til bruk  ble fyrlampene heist opp igjen.

Etter noen år ble petroleumslampene skiftet ut med elektrisitet og da gikk arbeidet mest ut på  å skifte ut defekte lyspærer i toppen av overrettstolpene og som lå på mellom 6 og 8 m over bakkenivå.

Folk med nær tilknytning til sjøen/kysten veit hvilken stor betydning fyrlyktene har hatt opp gjennom årene for de som ferdes på havene i mørke og dårlig vær. Far tok derfor sin tilsyns-plikt svært seriøst og det var ikke mange minuttene i løpet av alle disse årene der ikke var lys i overrettlampene på Stave.

Lønna steg jo også  litt etter litt og i et brev av oktober 1985 heter det:

I samsvar med lønnsoppgjør 1985 for statsansatte justeres den årlige godtgjøring til tilsynsmenn med 4,5% fra 1. mai 1985.

Ny årslønn for den/de fyrlamper de har tilsyn med blir kr 2493,-

Våren 1998 kom far til meg med et brev i hånden. Han var – for å si det på nordnorsk : «heillt ned i meilla» (helt ute av seg) fordi som han på sin egen sunnmørsdialekt sa: Eg heve vorte uppsagt frå Kystverket!

Og i brevet han holdt i hånden – av 23 mars 1998 – ble dette bekreftet. Min far roet seg imidlertid noe da jeg kunne fortelle ham at en annen person i nabolaget som og hadde tilsyn med fyrlykter  var blitt sagt opp samtidig som ham og at denne personen bare var noen og femti år gammel.

Far ble også svært lettet over at han ikke ble sagt opp «på grått papir», men at Kystverket var interessert i å kunne benytte ham ved spesielle anledninger på timebasis. Han hadde på dette tidspunktet rukket å bli nesten 93 ½ år gammel.

Far skiftet ut defekte lyspærer i toppen av de opp mot 8 m høye overrettmastene siste gang høsten 2001, over 96 ½ år gammel – da grep imidlertid sønnen inn og sa at «nok er nok».

Jeg lurer forresten på om der er andre «statsansatte» i dette  landet som har fått skriftlig oppsigelse i såpass høy alder og der det  i samme skriv går fram at en fortsatt er interessert i – på timebasis –  å kunne benytte vedkommende ved spesielle anledninger ?  humrer Karl Rasmus Dahle til avslutning og som nå vil overlevere brevene til Andøy historielag.