Andøyas fossile brensel: torva

Av  Dagfinn Dybwik

Torv dannes av planterester, hovedsakelig torvmose, når det ikke er tilgang på oksygen. Torvmyrene kan være fra ½ til 3 m. djupe, og den beste torva ligger nederst. Der kan man finne svarttorv (steintorv), sa vi her på Andøya. Denne torva hadde høy brennverdi. Den øverste derimot, ble tørka, malt opp og brukt til torvstrø i fjøsen. Hos oss har torv vært brensel fra Arilds tid.

Det fulgte mye og tungt arbeid med torvinga, og heile familien måtte delta. Mange husker nok slitet og vonde rygger. Små hus kunne greie seg med 2 – 3 tusen lump brenntorv, mens større hus måtte ha 10 – 12 tusen. Et lass torv (med grinder) tok ca 2 kbm, og for hver tusen lump regna man seks lass torv. På bygdene var det vanlig at foreldrene måtte yte torv til brensel på skolen, dersom de hadde skolebarn.

Torv var et godt brensel. Hvis man la i ei stor torv, gjerne ei litt frossen ei, holdt varmen seg over natta. Men det blei mye aske av torv, og ovnen måtte tømmes for aske hver dag. De fleste gårdene hadde det vi kalte askedunge. Det var lump som var lagt i en firkant. Når aska blei tømt i askedungen, måtte man passe på å stå slik at man ikke fikk govet i fjeset. Hver vår måtte dungen slettes og en ny anlegges. Kan askedungene være grunnen til at de gamle gårdshaugene på Andøya er så mektige?

Da vi fikk strøm fra Lovika i 1953, slutta de fleste med torving. Det var så lettvint å skru på en bryter. Så kom det oljekaminer og sentralvarme i tillegg.

Nå er jo olje ”fy-brensel”, men det var torv også. Det ligger milliarder av tonn karbon i våre myrer. Brennes dette, vil det bli danna karbondioksyd.

Her følger noen bilder som illustrerer torvingsprossessen. Grete Kvalvik som har restaurert hus i Veita på Andenes, har samla torv og de redskapene som ble brukt under torving i et lite torvmuseum der. Det er vel verdt et besøk.

no images were found

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lokalhistorie på nett!