Gnr. 33 Middagsfjellet

Navnet
Gården ligger ved foten av Middagsfjellet og har fått navn etter det. Det finnes svært mange ”middagsfjell” rundt i landet, og alle er et solmerke. Det er i dette tilfellet lett å se hvor navnet har oppstått. Middagsfjellet ligger rett sør for Nordmela.
Trolig blei bosetninga der opprinnelig kalt ”punn Middagsfjellet” (under Middagsfjellet) i den tida den var en husmannsplass under Nordmela. Det fulgte med da myndighetene førte plassen inn i matrikkelen som sjølstendig gård, den eineste matrikkelgården i Nordland med dette navnet.
Opprinnelig lå imidlertid bosetninga i Finnkondalen, det vil si ”finnkone-dalen”. Kanskje har den fått navnet etter Lavina Andersdtr, som bodde der fra 1785 til 1813, men navnet kan være enda eldre enn det.
Både Middagsfjellet og Finnkondalen må ha hatt samiske navn i den tida bare samisk språk blei snakka der. Ingen skreiv disse navnene ned, og de er trolig gått tapt for alltid.
Til gården Middagsfjellet hører også Rundholen lenger sørøst. Det er mange ’hole’-navn i Andøya, det dreier seg alltid om flate og rundaktige bakker som ofte er mer tørrlendte enn terrenget omkring.

Stedet
Middagsfjellet grenser både i vest, nord og øst mot Nordmela, som gården er utskilt fra. I sør og sørøst har den dessuten grense mot Nøss, Ånes, Svandal og Åbergsjorda. Bortsett fra de grensene som møtes på fjelltopper, er skillet mot andre gårder stort sett strukket i rette linjer over myrene.
De dyrka områdene i Middagsfjellet ligger i en halvsirkel rundt foten av fjellmassivet med Rundholen på østsida, Finnkondalen på vestsida, og sjølve gården Middagsfjellet rundt den nordligste delen av fjellfoten.
En del av myrene i nærheta og noen vatn hører også med til gården, men ingen strandlinje. De såkalte ”fjellgårdene” har fått denne betegnelsen på grunn av at de er innlandsgårder.
Middagsfjellet har naturlig nok hatt mest kontakt med Nordmela, men også med nabogårdene inne på øya. Særlig i den tida gården hadde samisk bosetning, gikk det mange slektsband til Åbergsjorda, Skavdalen og Svandalen.
Kontakten med de andre innlandsgårdene blei svakere etter at ungene måtte gå på hver sine skoler. Middagsfjellet har alltid hørt til Nordmela-kretsen, det gjorde også Åbergsjorda og Svandalen før 1938. Da begynte ungene der å gå på Ånes-skolen.
Ferdselen var stor tvers over øya mellom Å og Nordmela også før veien gjennom Roksdalen sto ferdig i 1961, og alle passerte Middagsfjellet. Gården har derfor aldri vært ei isolert bosetning.

Jorda
Da myndighetene skilte Middagslfjellet ut fra Nordmela i 1798 og førte gården inn i matrikkelen med eget nummer, fikk den ei landskyld på to pund, det samme som Svandalen, men litt mer enn Åbergsjorda. Utover 1800-tallet falt landskylda i Svandalen mye, mens Middagsfjellet og Åbergjorda blei svært lik i skyldøre.
Siden Middagsfjellet ikke var egen matrikkelgård i 1723, nevnes den ikke i beskrivelsen fra det året, men kommisjonen fra 1802 sier en del om gården. Da blei den plassert i den øverste av fem klasser etter jordverdi, det vil si bonitet. Åbergjorda kom i samme klasse, Nordmela i klassen under.
Kommisjonen la vekt på brukbar åkerjord og gode beiter, og meinte at gården kunne fø fire-fem kyr. Største minuset var at den lå utsatt til for nordavind. Beskrivelsen sier videre at skogen var tålig god, men torvmyra bedre.
1802-dokumentet forteller antakelig om en samisk gård som lå på vestsida av Middagsfjellet. Den var udelt, med enka Lavina Andersdtr som bruker. Like før 1840 bosatte nordmannen Peder Uhre seg på gården, og han veit vi sikkert tok i bruk området på nordsida av fjellfoten.
Da jordbrukstellinga i 1865 blei foretatt, var gården fortsatt udelt. Tellinga viser to hester, seks kyr og tjue småfe i Middagsfjellet, en stor buskap på den tida. Ti år etter hadde dyretallet vokst til tre hester, elleve kyr og tretti småfe, men da var antall oppsittere to.
Omkring 1870 rydda et par en gård i Rundholen, et godt stykke nærmere Roksdalen. Etter det vi veit, hadde ikke det bodd folk der før, men oppsitterne skapte et brukbart gårdsbruk der for et par generasjoner.
Finnkondalen blei ikke tatt opp som jordbruksgård igjen, og på 1900-tallet døde drifta ut i Rundholen. Sjølve Middagsfjellet klarte seg bedre. Der passa jorda og arealene bedre for moderne driftsmetoder.

Sjøen
1802-beskrivelsen sier kort at Middagsfjellet har lang sjøvei. Gården har heller ikke strandlinje, men likevel var fiske alltid ei viktig næring for folket der. I tillegg hadde Middagsfjellet mange fangstfolk som overvintra på Svalbard. Mest kjent er Hilmar Nøis, men også brødrene hans – Edvin, Johan og Julius – dreiv fangst der oppe.

Eierne
Da myndighetene ga Middagsfjellet egen plass i matrikkelen, var Nordmela fortsatt krongods, og Staten satt i mange år med skjøtet også på den fradelte gården. Peder Uhre og Dorte Nilsdtr kjøpte gården sin i 1859. Skjøtet omfatta også Rundholen, som oppsitterne der fikk skjøtet på i 1893.

Bosetninga
Skriftlige kilder nevner ikke folk i Middagsfjellet før på 1750-tallet, men bosetninga kan godt være langt eldre. Havet sto høyere for mange tusen år siden, og vi kjenner andre steder i Andøy som har spor etter steinalderbosetning fra den tida. Områdene rundt foten av Middagsfjellet kan godt ha vært brukt mer eller mindre fast da.
De skriftlige kildene er mangelfulle for 1700-tallet, og i særlig grad for den samiske delen av befolkninga. Vi veit imidlertid at Middagsfjellet hadde samisk bosetning sammenhengende til 1813, og i tillegg rundt 1830.
Den eldste bosetninga lå trolig innover Finnkondalen, men på slutten av 1830-tallet bygde Peder Uhre og Dorte Nilsdtr opp gården sin lenger nord, kanskje for å være nærmere Nordmela. Rundholen blei rydda omkring 1870.
Vei ned til Normela og østover til Å sikra bosetninga i Middagsfjellet på 1900-tallet. Gården har aldri hatt stor befolkning, men gode jordressurser gjør den fortsatt til et livskraftig bosted.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lokalhistorie på nett!