Navnet
Den første kilden som nevner Otervika, er ei skatteliste fra 1610. Da skrives navnet Otteuigen, seinere blir forma Otervigen eller Ottervigen vanligst. Førsteleddet er uten tvil dyrenavnet oter.
I likhet med navnet på nabogården Høyvika har Otervika et forholdsvis ungt navn, laga etter Svartedauen. Mens Høyvika kan ha hatt et eldre navn, er det langt mindre sannsynlig for Otervika, som må være bosatt mye seinere.
Stedet
Otervika er ei nordvendt bukt som grenser i nordøst mot Bleik og i sørvest mot Høyvika. Innerst i bukta er strandflata litt breiere på begge sidene av et elveutløp, der lå dyrkajorda. Ellers kranser fjell stedet.
Det er mulig å gå både til Bleik og Høyvika, men terrenget er ulendt. I maksvær kunne man bruke båt. Kontakten har alltid vært sterkest med de to nabogårdene, især med Bleik.
Jorda
Før 1860-tallet har vi få opplysninger om jorda i Otervika. Da en kommisjon vurderte gårdene i 1723, bodde det ikke folk i der, og kanskje blei ikke stedet regna som egen matrikkelgård enda.
I 1802 var Otervika bosatt, og fra det året finnes ei vurdering. Den sier kort og godt at jorda på gården er ”aldeles ubesåelig”, men at det fantes gode beiter der. De kunne gi fôr til tre kyr.
Gården mangla skog og hadde dårlig torvmyr, og kommisjonen regna verdien av Otervika som den laveste i heile Andøy. Her spilte også den nordvendte beliggenheta inn.
Vurderinga fra 1860-tallet er litt mer positiv. Kommisjonen fant god åkerjord, sjøl om omfanget var lite. Det fantes beiter, men de lå uveisomt til i myr og fjell. Derimot hadde gården brukbare utslåtter som ga en del høy, det skulle være nok til å fø to kyr og ti småfe.
Vurderinga nevner ikke potetdyrking i Otervika, og det er ikke så merkelig. Gården lå folketom da kommisjonen vurderte den. Landskylda blei satt lavere enn for noen annen gård i Andøy.
Sjøen
I likhet med Høyvika ligger Otervika nært fiskefeltene, og begge stedene mangler ei skjerma havn. Kanskje var det vanskeligst å drive fiske fra Otervika, for ingen kilder forteller om at stedet hadde høvedsmenn.
Eierne
Det meste er uklart når det gjelder hvem som eide Otervika i gammel tid. Stedet nevnes ikke i de eldste kildene og kan ha vært en del av Bleik, som i mange år blei eid av lagmannen i Bergen. På slutten av 1700-tallet hadde imidlertid Kongen fått hand om skjøtet. Det samme gjaldt for Bleik.
Som eineste gård i Andøy fikk Otervika aldri sjøleiere. I 1859 kjøpte Matias Heggelund på Stave jorda, seinere overtok folk fra Bleik skjøtet.
Bosetninga
Folk kan ha høsta ressurser i Otervika før de skriftlige kildene nevner stedet, men siden gården kom så seint inn i jordebøkene, er det lite trolig at det har vært fast bosetning der i eldre tider. Det fantes dessuten langt bedre steder å slå seg ned både lenger nord og lenger sør på Andøya.
Mellom 1610 og 1645 bodde ett til tre par i Otervika, og denne bosetninga kan ha oppstått sist på 1500-tallet. Etter 1645 lå stedet folketomt i 150 år, så fulgte to korte perioder da det bodde en familie der.
Like etter 1830 kom en ny ødeperiode, den varte til slutten av 1870-tallet. I en tiårsperiode hadde Otervika opptil to par, så var det slutt igjen, denne gangen for godt.