Brann på Andenes

Andenes har gjennom tidene ofte vore herja av brann, og det har tilmed gått menneskeliv. Bygningstilfanget var jo tre, og i Været stod husa nær kvarandre, ofte vegg i vegg. Slik som det er, at det oftast blåser mykje, har varmen lett for å slå over frå det eine til det andre huset, når han først er komen laus, utan kontroll, og då kan det bli store katastrofer. Det er først i seinare tid vi har sikre etterretningar om brann og omfang. Organisert brannvern var det lenge før det kom i stand. Vatn var det i eldre tid lite av i Været, og dei få brunnane som var der var til lita hjelp. Dei husa som lå lengst frå sjøen hadde lita mulighet for å bli berga. Her tar eg med det eg har kome fram til.

  • 1880    brann ei Hollandsk skute på hamna.
  • 1885    10. okt. Storbrann. 5 mennesker brente inne og 26 hus strauk med.
  • 1895     brann hos Jens J. Johansen. Alt innbu strauk med. Det hadde og brent hos han i 1885.
  • 1918    brente huset til R. A. Olsen (i jula).
  • 1920    brente ein mekanisk verkstad.
  • 1930    Kaffistovebrannen.
  • 1933    brann i uthus og fjøs hos Fyrvesenet i forrykande uver. Fyrvokter Hanssen oppdaga den. Meteorologiske apparater og høyavling strauk med. Det var heldig at det var så nær sjøen at slangane rakk.
  • 1934    Tilløp til brann i Nymogården. Liten skade.
  • 1935
    brann A/S Lankanholmen. Avverga. Skade 5000 kroner.
    brann i rorbu i Syversens Fiskebruk. Hilberg Pettersen, Bleik, mista mykje bruk.
  • 1938     brann i Andenes Lysverk. Det blei stopp i 2 månader.
    27/11. Brann hos Helge Alexandersen. Huset ramponert.
  • 1940    brann hos Emilie Strand. Loftetasjen ødelagt.
  • 1943    1/3. Storbrann. 24 hus, 200 husville. Ingen kom til skade.
  • 1944    19/4. Brann hos Ragnvald Olaisen.
  • 1948
    Loshytta til Bernhof Jenssen brann.
    Tilløp til brann i naust ved Kanalen. Noko skade.
    Griseavlsstasjonen brente. 4 brente inne, resten – 12 – måtte slaktes. Johs Agle tok til i fjor.
  • 1949    24/3.    Storbrann. 2 brann inne. 15 bustadhus og 1 brygge strauk med.
  • 1951    brann i Andenes telefonstasjon. 25 000 kroner.
  • 1960    28/11. Høybrakka på Flystasjonen brente.
  • 1964    brann på Tranmeieriet. 50 000 kroner.
  • 1966    brann på Framnes Fiskebruk. Stub Røsnes. 1 million. Årsak: klær over panelomn.
  • 1967    brann lager og tørke på Andenes Snekkerfabrikk.
  • 1976    24. oktober. Framnes Fiskeindustri og Andenes Fiskesamvirkelag. Skader for mellom 10 og 15 millioner kroner. En rekke omkringliggende bygninger ble sterkt skadet, mest av vann og røyk.

Om storbrannen i 1885 gjengir han fra et brev fra fyrvokter og losoldermann Sivert Ragnor With til si datter Anna Schulze, Kragerø, skrevet bare to dager etter brannen:

En stor ulykke har overgået Andenes natten til 10, ds. da en svær ildebrand utbrød kl. 3 om natten. Den begynte i den såkaldte Foreningsgård, hvor en handelsmand Laurits Jensen og Peter Bjørvik bodde. Peter Bjørvik med kone var fraværende i Eidsfjorden på sildvirking, og hadde konen en 16 års søster hjemme for at passe deres 3 små børn. Ilden kom så hurtig at hun med børnene brente inde. Likeså et barn som tilhørte en Jens Spring. Han var fraværende, men konen var hjemme. Ilden gikk da over til de andre huse: Jørgen Larsen, Peder Andreas Olsen, Torber Olsen, Lars Johan, Johan Peter Eskildsen og sønnenes bygninger med flere. I det hele med fjøs og rorboder 26 bygninger. Det var dog et held at vinden var svak av ost. Hadde det vært storm så hadde nok hele været gått opp i flammer. Av de opbrente bygninger var 3 store netop opført, nemlig Peder Johansens, Peder Andr. Olsens og Jørgen Larsens. Det første av disse ville kanske vært berget da det stod på den øvre side av veien. Men her manglet jo redskaprer til berging og for langt til vand. De fleste hadde dog assurert sine huse, men ikke alle, så mange mistet sit indbo og sine fødevarer. Kreaturene blev dog undsluppet, med undtagelse av 2 svin som innbrente. Arntine mistet adskillig av indbo som blev istykkerslået. Peder Andr. Olsen fik intet berget, verken matvarer eller klær. Heggelund er vel den som kan ha fordel av ulykken, da han nu er den eneste som får handle indtil de 3 handelsmenn får bygge og får varer.

Om Kaffistovebrannen i 1930 skriver han følgende, noe av det sannsynligvis henta fra ei avis:
Natt til 3. juni brente huset til Laurits Hanssen, Haugnes, på Andenes. 3 etasjes murgård, det største huset på Andenes med Kaffistove. Det var stille ver med midnattsol, berre ein svak lufting frå øst. Folk kom til i ei fart, og det blei danna dobbel kjede fra sjøen og til brannstaden. Det tok ei tid før brannsprøyta kom til, for brannmesteren var borte og ingen av det øvrige brannmannskap fikk sprøyta i gang, men en tilreisende greidde det. Det såg truande ut for Hans Ruuds gård tvers over gata, likeså H. J. Jørgensens hus og H. A. Rabbens kontorbygning, der de spente presenninger over som blei overpøst med sjøvatn.
Uthusbygningen som stod noen meter nede i bakken mot sjøen var nu også et eneste ildhav og gnistene fra det store bål hadde også tent takene på posthusbygningen og Kiils ekspedisjon. Her ble ilden snart slukket før den fikk gripe om seg, og godt var det, ellers hadde nok alle Kiils brygger, egnerhusene, kaiene og telegrafen blitt lagt i aske.

Om ildens oppkomst er det vanskelig å uttale seg med bestemthet. Det gir inntrykk at branden sannsynligvis skyldes pipebrand, som gjennem revner i pipen nede i kjelleren har avstedkommet gnister som har tent hol i golvet under herr Resnicks kontor eller butikkgolv, og så har det fenget for alvor i det tørre panel og Resnicks manufakturlager. Det var i aller siste øyeblikk beboerne av den nedbrente gård kom seg ut, de fleste bare halvt påkledde. Omtrent intet ble reddet.

Uten brannsprøyten hadde uten tvil hele stedet lagt i aske. Brannen hadde nådd Ruuds gård, og derfra ligger jo trehusene tett i tett hele veien innover, og det er vaskelig å tenke seg et eneste sted hvor et slikt flammehav kunne stanses.

Om brannen i 1943 skriver han:
Natt til mandag 1. mars kl. 3 braut det ut brann som blei til den største som ramt Andenes. Storm av N.O. og snykove. Alarmen kunne ikkje gå for det var strømstans. Motorsprøyta klikka. Kring 200 blei husville, og dei fleste måtte springe ut i stormen og snykovet i berre nattklea. Det tok til i Peder Ottesens hus. Årsaka til brannen skulle vere ei bøtte med glør i ??? Kl. 7 var dei herre over brannen, men då var 24 bustader og forretningshus lagt øyde, mellom dei kommunelokalet, dertil nokon brygger og ei rekke større og mindre uthus. Ingen kom til skade. Av dei 24 husa som gjekk med vart 9 sprengde for å grense elden. Skaden rekna til over ein million kroner. Kinolokalet står heilt og nesten uskadd midt i brannstrøket. I herredskassen blei ingen ting berga. I forsyningsnemnda blei det meste berga, men papira blei øydelagd av ver og vind. Av varebeholdningane blei lite berga. Tyske mannskaper gjorde eit godt redningsarbeid.

Om brannen i 1949 forteller han:
24. mars tok det til å brenne i huset til arkitekt Asbjørn Høyning. Brannen tok til i 3-4tida om natta og breidde seg eksplosivt til Kristoffer Kristoffersens butikk, Karl Sannes, Eivind Fjellberg, Halvdan Mikalsen, baker Hanssen, Skotnes butikk og leiegårdene vis a vis, Nils OLaisens hus og kafe og Stuert Larsen. Det brann og i Magne Johansens hus, men der greidde dei å slokke med to slanger. H. J. Jørgensens hus og butikk var sterkt trua, likeså trykkeriet til Andøya Avis.

Dei som brann inne var Lovna Olsen, mor til Asbjørn Høyning, og hans datter, Anna Lisbet, 5 år. Sjølv hoppa han frå andre høgda med ei 10 års datter. Begge måtte til sjukestua. 60 mennesker blei husville. 15 bustadhus og foreninger og ei brygge gjekk med Det var kuling av NV og snudde meire nordlig. Strømmen var stengd om natta så dei kunne ikkje bruke sirena. Brannvesenet gjorde godt arbeid. Frå Bleik kom sprøyter med slanger og fullt mannskap og blei med i etterslokking.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Lokalhistorie på nett!