Fiskerinæringen på Haugnes – et historisk tilbakeblikk

Andenes,  15 desember 2009

Innledning
Det er viktig å ha nedskrevet sin historie.

Det har redaktører og bidragsytere til bygdebøker og årbøker sørget for.  I tillegg sporadiske avisinnlegg om all slags fakta om folk og hendelser fra tidligere tider.

Mange er kjent med at bygda Haugnes i sin tid hadde ca 300 innbyggere, og ble ”avlivet” som bygdesamfunn da forsvarets virksomhet krevde mer arealer.  I så måte kan man vel hevde at Haugnes-værringan har bidratt betydelig i omstillingen i Andøy kommune. Andøy Historielags årbok for 2009 gir nok en gang informasjon om Haugnes. De siste beboerne flyttet fra Haugnes i 1974. Det er viktig å la denne kunnskapen komme den yngre generasjon til kjenne, samt nye innbyggere i Andøy og andre med interesse for bygdeutvikling eller bygdeavvikling.

I Andøy kommune, nærmere bestemt i bygda Breivik,  er vi så heldige å ha en svært kunnskapsrik person fra Haugnes – nemlig Asbjørn Stenersen på 90 år.  Han er et levende oppslagsverk om bl a Haugnes.

Haugnes havn og naustbebyggelsen
Haugnes havn har navnet Kjeila.  Selv om forsvaret har laget veier, og gjort andre utbygginger, er det fullt mulig å se Kjeila i dag. På sørsiden av Kjeila var det naustbebyggelse. I sin tid var det anlagt et digert steingjerde mellom boligbebyggelsen og naustbebyggelsen.  Det var datidens sikring for at kreaturene (altså dyr som ku, sau, hest, gjeit m.v.) ikke skulle nå frem til naustene, fiskebrukene og båtene.  Også i den tiden var det enighet om at sauskit ikke hørte hjemme sammen med ilandført fisk.

En oppsummering av naustbebyggelsen – på Haugnes-språket – fra steingjerdet og nedover (østover)mot Haugnes lykt på tidspunktet like før andre verdenskrig – år 1939 –  altså for 70 år siden, blir slik:

Ole Johannesa-naustet, Nikolai Nilsa og Peder Pettersa-naustet, Nils Tofta-naustet, Andreas Tofta-naustet, Peder Hansa og Emil Hansa-naustet, Hilmar og Hans Simonsa-naustet og Helmer Nilsa-naustet.  Dette var naust som lå på høyre (øst) siden av sjøveien nedover mot lykta.  På venstre siden, altså mellom sjøveien og selve Kjeila, hadde Efrem Kaurin et lite båtnaust, Ole og Nils Aronsa-naustet og Georg Olsa-naustet.  Det hører med til historen at naustet til Georg Olsa ble ominnredet til verksted.  Det sørget hans sønn Alf for.  Alf var en humoristisk kar, og døpte om naustet til Haugnes Mekaniske.  Han ble i hele sitt liv kalt Alf Jenkis, og var en aktiv kar bl a som lastebileier.

Om fiskebrukene
Det var tre fiskebruk med kai og brygge.  Her ble det mottatt og foredlet all slags fisk. Mesteparten gikk til salting og til henging (tørrfisk). Fiskebrukene tilhørte Lauritz Hansen, Bernhard Stokland og Anton Osenbroch.

Det som først bygde fiskebruk på Haugnes var John David Osenbroch – en person godt omtalt i siste bygdebok.  Fiskebruket til Bernhard Stokland ble bortleid til Halfdan Mikalsen fra Andenes i noen år.

Det hører med til historien at Bernhard Stokland først leide tomt for sitt fiskebruk hos Osenbroch på nordsiden av Kjeila.  Da leiekontrakten gikk ut, måtte Stokland flytte fiskebruket.  Stokland  fikk kjøpe tomt hos Nils Aaness (bestefar til skøyteløperen).  Han rev ned både bygning og kai, og bygde det opp igjen på andre siden (sør) av Kjeila.

I tillegg til oppbevaring av fisk, ble alle bryggene benyttet til lagerhus for lagring av tareaske.  År 1931 var siste året da det ble kjøpt tareaske på Haugnes.

Hva ble naustene brukt til?
Naustene ble brukt til oppbevaring av båter, fiskeredskaper, båtdeler og alt som hørte fiskeriene til. I tillegg hadde alle naustene et stort kar.  Karene ble fylt opp av en lut-blanding, som ble kalt blåstein.  Når garnene, som var av hamp, hadde stått en viss tid i havet – ca 14 dager – måtte de drages på land og tørkes.  Fiskerne tok ofte garnene med seg hjem, og det var ikke uvanlig at kjøkkenet ble brukt til å bøte (reparere) garnene.  Når dette var gjort, ble garnene lagt i blåstein-karene.  Hensikten med blåstein-behandlingen, var å drepe alle bakterier, som hadde tatt hampetråden til næring.  Garnene lå vanligvis ett døgn i blåstein, for så å bli tørket og hengt bort til neste omgang i havet.

Båtbygging på Haugnes
Det var Andreas Lorentsen som tok initiativet og eide båtbyggeriet.  Lorentsen var også ordfører i Andenes kommune.  Lorentsen hadde med seg følgende arbeidere på båtbygging og båtreparasjoner: Arnulf Norvoll som motorkyndig, og de andre hver på sin måte spesialister på trearbeid, og spesielt på å håndtere øksa var Ole Pettersen, Jørgen Wikhaug, Aron Ursin og Albert Pedersen (Persa).  Mesteparten av treplankene til båtbygging måtte håndteres med øks – sag bruktes lite.  Det ble bygd til sammen 13 fiskebåter på Haugnes.  I tillegg reparasjoner og forlengelser.  Den siste forlengelsen var MS ”Lomen” fra Andenes.  Den ble forlengt fra 42 fot til 52 fot.  Båten hadde en 30 HK Wichmann til motor.  Alt av båtbygging skjedde uten i Guds frie natur.

Kvinnfolkans betydning i fiskerinæringen
Når mannfolkan strevde på havet, var det naturlig at kvinnfolkan tok ansvar for alt som skjedde heime, herunder ungestell og alt som skjedde i fjøset.  I tillegg karra de sau-ulla og spann garn.  Det var en betydelig produksjon av sjøvotta til fiskerne basert på eget-spunnet garn.

Fiskebåter på Haugnes
Av åpne fiskebåter, som ble ført fram ved roing (bruk av årer) og seil, var det følgende:

4  åttringer der Nils Toften, Robert Kristiansen Nikolai Nilsen og Georg Olsen hadde hver sin.

I tillegg var det 5-6 båter av typen  3-roringa (færing) og 4-5 båter av typen kjeks.

Følgende motorbåter var eid og drevet av Haugnes-folk – disse driftet for det meste ut fra Andenes havn – ca 1939:

  • Båtnavn
  • Skipper
  • Lengde
  • Motor
  • MK ”Baran”
  • Sigurd Wikhaug
  • 48 fot
  • 35 HK Laval – 2-sylindra
  • MK ”Skrubstind”
  • Kristian Kristiansen
  • 48 fot
  • 35 HK Rapp
  • MK ”Midnattsol”
  • Kåre Erlandsen
  • 41 fot
  • 20 HK Union
  • MK ”Vesthav”
  • Ditlev Toften
  • 45 fot
  • 30 HK Brunvoll
  • MK ”Bauta”
  • Peder Sundstrøm
  • 42 fot
  • 20 HK Bolinder
  • MK ”Gjæv”
  • Olaf Lorentsen
  • 45 fot
  • 16 HK Dan – senere 18 HK Rapp
  • MK ”Anden”
  • Johan Stave
  • 45 fot
  • 16 HK Scandia

Hvis man oppsummerer mannskapet på alle disse åpne fiskebåtene samt motorbåtene, var det til sammen ca 95 fisker som livnærte seg fra det havet kunne gi.

Det ble drevet all slags fiske, bl a driftet motorbåtene ute på storhavet med line etter svartkveita, mens de åpne mindre båtene ofte hadde ute flynderlina på gode fiskeplasser mellom Haugnes og Andenes.  Her kom Haugnes-sanden til god hjelp.  Betydelige mengder sandmakk (sandmark) er grevd opp på Haugnes-sanden opp i gjennom tidene,  og ble brukt som agn på flynderlina.

Asbjørn Stenersen (90), Haugnesværring

Bjørnar Sellevold (60), Haugnesværring

Legg igjen en kommentar