Det var godt over 40 tilhørere som møtte opp på Fiskenes grendehus 3. mars for å høre Rune Blix Hagen foredra om trolldom og hekseri. Gården stilte opp med kaffe og noe å bite i. Blix Hagen er ansatt ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og har viet sin forskning særlig til dette emnet. Han har for øvrig skrevet en artikkel i Årbok for Andøy 2005 over dette temaet. Her er noe av det han berettet om på Fiskenes:
Alle samfunn til alle tider har vært opptatt av magi. I dag har Harry Potter-bøkene ført til økt interesse for trolldom. Mange av oss har et forhold til magi. Som eksempel brukte han Snåsamannen, som for 350 år siden sannsynligvis ville ha endt på bålet.
Den mest intense perioden for hekseprosesser i Europa fant sted fra slutten på 1500-tallet til slutten på 1600-tallet. Litt over 100 000 mennesker ble anklaget for magi. Av disse fikk 40-45000 dødsstraff – oftest brent på bålet. Det er eneste gang kvinner har utgjort flertallet av forbrytere, bare rundt 20% var menn. I Norden er det Dalarne i Sverige og Øst-Finnmark som har flest hekseprosesser. I Dalarne var det over 200 saker på relativt kort tid. I Finnmark, med bare noen få tusen innbyggere, ble 90 mennesker dømt. Det er ikke samer som primært blir forfulgt, bare 20% er knytta til samiske forhold.
Det ble laget egne lover om magi rundt om i Europa på 1500-tallet. Det verste du kunne bli dømt for var diabolisme, dvs. et forhold til Satan. Det er disse som kan fly i lufta og som møtes med Satan og andre demoner på Bloksberg eller mer lokale fjell. For dette var dødsdom uunngåelig. De fleste finnmarksheksene kom under denne kategorien.
Så kunne du bli dømt for skadeverk, med eller uten Satans hjelp. Heksene kunne f. eks. kaste sykdom på folk og fe, eller, som den nordnorske heksa, lage dårlig vær og opprørt hav. Slik trolldom ble ikke sett på som like alvorlig som diabolisme, og straffen kunne i beste fall bare bli forvisning fra lokalsamfunnet.
Hvit magi ble også sett på som kriminalitet, og disse trollfolka måtte en være særlig oppmerksom på. Folk som var ute og samlet urter på spesielle dager var meget suspekte. Disse risikerte ikke dødsstraff med mindre forbrytelsen ikke gjentok seg.
I Norge ble ca 750 personer tiltalt for trolldom. Av disse kjenner en navnet på 310 som endte sine dager på bålet. Den første dokumenterte bålbrenninga skjer i Kjelvik i 1601 (to menn), og den siste i Borkenes, Kvæfjord, i 1795.
Fra Finnmark er det gode kilder på 1600-tallet som aktstykker og tingbøker. Her var vanntesten brukt i ca. 30 tilfeller. Man mente at det hellige dåpsvannet ville støte den skyldige fra seg, m.a.o. fløt du, så var du skyldig. Alle fløt. Vanntesten var ikke vanlig ellers i Norge.
Tilhørerne fikk også utdelt en oversikt over trolldomsforfølgelse i Nordland og utdrag fra Finnmarksrettssakene. I Andøy ble Ole og Anna Kolbjørnsen anmeldt av nære naboer på 1630-tallet for misbruk av sakramentet. De skulle angivelig ha tatt nattverdsbrød fra kirka og gitt til ei ku. Karen Jonsdatter ble dømt ”til ild og bål”, trolig i Kiberg, ”fordi hun har gitt seg fra Gud og bebundet seg med djevelen og ved hans kunster gjort mye ondt”. I sin ”tilståelse” sa hun at hun var blitt opplært av sin stemor på Andenes, Maritte Oluffsdatter. De to skal ha ridd sammen på en sopelime til Dovrefjell, hvor stemora vant over djevelen i kortspill.
Etter foredraget ble det stilt flere spørsmål fra interesserte tilhørere. Historielagets leder, Søren Jacobsen, takket Blix Hagen for at han ville komme og dele sin kunnskap med oss og overrakte han boka ”Vesterålen i bilder”.
For mer informasjon: http://ansatte.uit.no/rha003/nnhekser.htm og http://ansatte.uit.no/rha003/hagen.htm (hjemmeside).