Kategoriarkiv: Historier

Ånesvannet – en yndet samlingsplass, også i tidligere tider

Eirin Marie Moen og Arne Moen, Elias Eilertsen, Finn Moen og Ignor Rottem ved Ånesvatnet er ett av bildene jeg har plukket ut fra dagens oppdatering av bildearkivet. Far til Ignor het Helmer Rottem og var sønn av Bernhard Rottem. Eirin hadde også en eldre søster – Karin. Ånesvannet har gjennom mange år vært en yndet samlingsplass. Også i dag er dette tilfelle, Både på Ånes- og Åse-siden er det mye liv, både i hytter og på campingvogner.

En av personene på bildet, Ignor Rottem er det interessant å si noen ekstra ord om. Rottem-slekta kom fra Rottem i Snillfjord, Sør-Trøndelag. Opphavet til Rottem-slekta på Andøya stammer fra John Olsen (Rottem). John ble  født i 1859 på gården Elva (Elvagjerdet) under Rottem i Snillfjord, ST. Han var sønn av Ole Jonsen Kråknes (født ca.1830 – ) og Berit Jonsdtr. (1828 – ) fra Lauvåsen på Holla. John hadde også en søster – Johanna som ble født i 1862.

John utvandret til Andøya i voksen alder og ble gift med Jensine Kirstine Olsdatter (datter av Ole M. Pedersen fra Nordmela) den 10. oktober 1888 på Dverberg. Sammen fikk de blant annet Bernhard Peder Olai Olsen Rottem (1889), datteren Olga Nelianna Regine Olsen Rottem (1891). Kaspara Johanna Olsd Rottem (1895), Karoline Ragnhilde Jensen Å f Rottem (1900) og Sigurd Johan Olsen Rottem (1902).

Hvem som er Ignors far er jeg ikke kjent med, men dette kommer som en oppdatering til senere.

265-5

 

HISTORIEN OM EN HAVETS MANN

Mottatt fra Fridtjof Hansen, 21.2 2011:

Rangvald Ringø kom til Skjoldehamn på Andøya som 15-åring og begynte på M/J ”FRØYA” som var i eie til Frithjof Hansen.

Han viste seg å være en arbeidskraum og kraftkar som ikke var redd for å ta i ett tak, og som ble likt av alle.

Frøya hadde da en 42 HK Alpha som ikke alltid var like grei, men Rangvald gjorde en god jobb både på dekk og i maskinrommet. Han var en kløpper til å reparere og holde maskineriet i stand.

Under krigen var alle fyrlykter slokket og vinduene i husene blendet. Dette gjorde navigasjon i mørke problematisk. Frøya gikk en tid i ferkfisktransport mellom Andenes på Andøya og Narvik hvor fisken ble sendt videre med jernbane.  Det høvde seg slik at de på tur til Narvik måtte ta hamn på Grøtavær ikke langt fra Harstad før di tok siste stykke neste dag. Problemet var at det var blitt mørkt når de kom til Grøtavær og leia opp dit var vanskelig å finne når en ikke hadde fyrlykta og heller ikke så sjømerkene. Det høvde seg slik at en fisker fra Grøtavær dreiv med kveitgarn ute i Andfjorden og også var avhengig av lys og navigere etter, derfor hadde mora hans tent ei parafinlampe i stuevinduet som han navigerte etter på hjemturen. Denne parafinlykta benyttet også Frøya seg av. Men problemet var at han med kveitgarnan ikke alltid var på havet og da var det heller ikke lys i lampa til mora. Rangvald tok da oppdraget med å forhandle frem en avtale med dama og hun forsto straks problemet. Rangvald tilbød at Frøya betalt all parafinen mot at ho holdt lampa tent de bestemte dagene der de måtte ta hamn der, og slik ble det.

Brosjyre for dagens bruk av Frøya

På en av turene fra Narvik skulle Magnus Andersen som senere ble fiskeriminister være med til Harstad. Da de skulle passere Ramsundet kom de inn i en flokk med tyske landgangsfartøy. Plutselig kommer det engelske fly og fyrte løs på fartøyene, og de var jo mitt inne i flokken. Kursen ble da satt rett til lands mens landgangsfartøyene svingte i alle retninger mens de slapp ut røyk for å kamuflere seg. Frøya satte baugen i fjærsteinan mens motoren arbeidet sakte forover. Stigen ble satt fra baugen og ned i fjæra og alle sprang i land og oppover haugene og slengte seg ned i lyngen. Rangvald og Frithjof lå på hver sin side av Magnus Andersen som da var skrekkslagen og gråt sine modige tårer. Da lå Rangvald og Frithjof og flirte ril hverandre over ryggen hans og sa høyt så Magnus skulle høre det ”ja, nå er vi ferdig så nå må vi bare be vår siste bønn” og dette gjorde ikke tilstan til Magnus bedre, tvert om. Da skytinga var over og flyene dratt gikk de tilbake til stigen og klatret om bord igjen. Ferden gikk videre og innom Harstad hvor de satte i land en skrekkslagen Magnus Andersen, han haiket aldri mer med Frøya.

Da Bodø ble bombet lå Frøya ved Vestlandske Bunkringsanlegg. De var samlet i kahytten for å spise da det braka laust, men måltidet ble forståelig nok utsatt. De forsto straks at her måtte de forlate så snart som råd var. Rangvald sprang i maskinrommet og fikk starta Alfae`n mens Frithjof gikk i rorhuset. Tampene ble sloppet og kursen ble satt innunder Bodøhammar`n, ett bratt fjell som gikk helt i sjøen, og her tok de fast. De samla seg i kahytten og la seg ned på dørken alle sammen. Det varte og rakk uten at bombing og skyting avtok. Frithjof som eide Frøya mente at nå måtte han ha mat og tok derfor brødet og brødkniven som allerede lå på bordet. På brødkniven var skaftet vekk og da han begynte å skjære i brødet stoppet kniven i ett prosjektil. Det viste seg at dersom de hadde sittet der de satt før bombingen hadde en av dem blitt truffet. Ved nermere undersøkelse viste det seg å være en kule med gassladning i som etterlot en heslig lukt.

Rangvald tok etter hvert kystskipperskolen og fikk sine papirer for å føre båt som skipper.

ANDØYSANGEN

Det nedenforstående, sammen med sangen til Hans Liavik, var tatt vare på av Karl Rasmus Dahle på Stave som nå har overlatt det til Andøy historielag.
.
Mange har spurt om foranledningen til Andøysangen og her er Odd Solhaug’s redegjørelse:
«Ei tid før krigens slutt lyste Andøy Distriktsfiskarlag ut en konkurranse som gikk på å skrive den beste sangen om Andøya. Man var antakelig ikke fornøyd med deltakelsen i første omgang, for det ble visstnok lyst ut en ny runde noe senere. Konkurransen ble først endelig avgjort utpå nyåret 1946, og da var det Moy Nordahls andøysang som fikk førstepris på kr. 500,-. Den er vel kjent av de fleste, og var sendt inn allerede i første runde av konkurransen.
Det var ikke bare Moy Nordahl som grep til pennen i den anledning. I følge notis i «Andøya Avis» i august 1946 kom det inn 14 bidrag til konkurransen. I samme avis blir det oppgitt at der var utpekt en jury på 3 domsmenn til å bedømme de innsendte produkt, en fra hvert av de 3 herred vi da hadde. Det var lærer Antonius Nordeng fra Bjørnskinn, sokneprest Egil Sæbøe fra Dverberg, og ingeniør R. Sv. Overgaard fra Andenes.

Her er første vers av Moy Nordahls sang om Andøya:

En gang i urtiden Omd steg av hav,
myrer og sletter og åser,
fjellgard som skimret i lilla og rav –
strender med seilende måser.
Evig om skjær i skumkvite kav
havvind blåser.
Klikk her for å se hele sangen, og ikke minst ett av de andre innsendte forslagene.

Andenes: Fra begravelsen til Tove og Wenche Bjerrang 26.07.1950

Sommeren 1950 skjedde det en tragedie på Andenes. Det var tre småjenter som rak fra land på en flåte. Søstrene Tove og Wenche Bjerrang hoppa på sjøen og drukna, mens den tredje jenta forble på flåten og berga seg. Bildet under er fra begravelsen til Tove og Wenche.

Fra v: Johan Slettli, Hans Bjerrang, Emmy og Julius Bjerrang (foreldre), Åsmund Karlsen, Oskar Berg-Olsen, Inga Berg-Olsen, Angel Bjørkmo, Petra Bjørkmo, Åshild Torrisen. Barn: Ola og Per Bjerrang.

223-34

Har også oppdatert bildearkivene for Bø, Dverberg, Stave og Haugnes i dag.

Foredrag om hekseri, magi og trolldomsforfølgelse i Europa, Norge og i Nordland

Det var godt over 40 tilhørere som møtte opp på Fiskenes grendehus 3. mars for å høre Rune Blix Hagen foredra om trolldom og hekseri. Gården stilte opp med kaffe og noe å bite i. Blix Hagen er ansatt ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og har viet sin forskning særlig til dette emnet. Han har for øvrig skrevet en artikkel i Årbok for Andøy 2005 over dette temaet. Her er noe av det han berettet om på Fiskenes. Les referatet av Aase Dybvik her!