Ungdomslaget IDUN – Et lite tilbakeblikk.

Rundt århundreskiftet var det ei sterk brytningstid. Norge var fortsatt i union med Sverige. Det var stor uenighet om hva slags mål som skulle nyttes i landet – riksmål eller landsmål.
( Her kan det jo nevnes at Ul Iduns eget «håndskrevne medslemsblad» Havella (på 1950-60 tallet hadde de og den håndskrevne Kjæftausa) ble i 1911 redigert i 2 (to) eksemplarer – ett på riksmål og ett på landsmål. Striden holdt på å sprenge Ul Idun, men i 1912 var striden bilagt og en fikk skrive på det mål som passet en best.

Lærer Petter M Hovde (1874-1950) og Martin O Norheim (1855-1944) stiftet Ul Idun 13 nov 1901 på Bleik

Fra landsmålutgaven i 1911 tas dette med:
For du veit at ungdomen høyrer framtia til, og framtia høyrer ungdomen til, so det er det same kor du snur det).
Nasjonalfølelsen var sterk. Der var også andre ting som tærte på ungdommens sinn. Den frilynte ungdomsrørsla tok opp alle disse tanker i tiden. Frilynte ungdomslag tok som motto: FRIDOM-FRED-KRISTENDOM.

Slike tanker ulmet også i ungdommen på Bleik. På den tid var Bleiksfolket mer eller mindre «et innestengt samfunn» – dårlig med veier og andre «kommunnikasjonsmuligheter til/ut fra bygda». Allikevel – ikke mer innestengt enn at det kom «pust» utenfra som nørte opp under ilden som ulmet.

Og så skjedde det – i 1901 ble ungdomslaget stiftet. Det tok navnet IDUN – gudinnen som symboliserte evig ungdom og et mer passende navn kunne knapt finnes. Bare se på den ungdommen som for kort tid siden deltok da UL Idun fortsatt var en aktiv 90-100 åring – de er like ung som i 1901.

Ungdomslaget Iduns formålsparagraf var «Å opparbeide et sundt og godt ungdomsliv på Bleik». Det var våken ungdom som sto bak stiftelsen og kastet seg inn i arbeidet med å realisere tanker og ting som lenge hadde ulmet.

I de 4 første åra var Ul Idun henvist til å ha sine sammenkomster/møter på Gammelskolen (Heløebutikken/Restebua) som var nokså liten og dessuten var det eneste «forsamlings-lokale» på Bleik. I tillegg til Ul Iduns aktiviteter skulle skolen nyttes både til bedehus, skole og forsamlingshus.

Selv om der var mange «eldre» som «forsto» ungdommen og som var med i arbeidet i Ul Idun, var der en god del «eldre» som ikke så med velvilje på at ungdommen skulle benytte skolen til sine aktiviteter. En gang ungdommene hadde leiket (danset) på skolen, var der en «gamling» som utbrøt: «Vi har bygget et hus for Herren, men I har gjort det til en RØVERBULE.»

«Kunnskap skal styra rike og land» var ett av Iduns motto. Og som Dagmar Blix litt omskrevet sier det: « i et ungdomslag skal alle være som et hjul i et maskineri – Kvar skal sin vesle del av børa bere og gjere nett det han/ho er flinkast i.»

Møteboka.
Møteboka skal gi klar beskjed om hva som blir forhandlet på møtene. Den er i enkelte perioder veldig godt skrevet. Ved å lese møtebøkene vil en se at i mange saker var det heftig debatt – noe som utvilsomt stilte store krav så vel til møteleder som til debattanter.

Av møtebøkene kan en se at laget var svært opptatt av havnespørsmålet på Bleik og i møte 29 oktober 1916 vedtok laget å ta opp lån « til dækkelse av reiseudgifter for deputasjon som reiser til Kristiania i anledning havnespørsmaalet paa Bleik. Laanet er rentefrit og optaget paa Bleik.»

Laget var også opptatt av å få bygd vei til Andenes og Stave. Under sak 3 i møte 5 april 1913 ble det satt fram forslag om å begynne på veien fra Laksebakken til Vassosen. Men som det heter i møtereferatet:
«Nokat vedtak i den sak vart det ikkje, daa fleirtalet fann det uraad aa byrja arbeida andre vegar enno fyrr vegen gjennom garden var ferdig.»

Men i møte 17 juni 1917 ble det vedtatt å avholde fest om 14 dager der inntekten i sin helhet skulle gå til veien Bleik-Stave.

Artig er det jo også å lese at det ble besluttet å gå til innkjøp av «spyttebakker» til ungdomslokalet og samtidig innført bøter for IKKE å treffe med «klysa».

Diskusjon.
Ungdommen startet opp med diskusjonskvelder der «ånden oppøves, synet utvides og standpunktet prøves», som gamle Nordheim (en av stifterne) sa det. Det var vanlig å ha et nytt diskusjonsemne til hvert møte. Diskusjonene på disse møtene lå alltid på «et høyt plan.»

Ingen tvil om at på disse diskusjonsmøtene var der noen som «I kjæften har den største krafta, men ingen stad har han seg opp fått prøvd. Men i ordskiftet gir han ut den største – friske safta, får andre med som ikke før har prøvd.»

Det var også slik at en GOD innleder godt kunne provosere andre til å delta (og noen hadde denne spesielle evnen). Her er noen eksempler på diskusjonsemner;

  • Er Cosialismen berettiget? 1910
  • Kva er kjærleik? 1921
  • Usjekka 1927

Diskusjon var som regel siste sak på kartet i lagsmøtene – og det kunne til tider «gå hett» for seg. I møtebøkene er det nevnt at en gang hadde 40 personer ordet – en annen gang hadde 12 personer ordet opp til 4 ganger.

Noen ganger kunne det imidlertid ta noe tid før «styret» la fram et nytt diskusjonsemne på sakslista, men da var medlemmene snar til å benytte den håndskrevne lagsavisa Havella hvor de i «klartekst» ba formannen «få fingern ut» og ha klart et nytt diskusjonsemne til neste lagsmøte.

I møtebøkene er diskusjonene stort sett referert som : «Livlegt ordskifte fann stad» eller «særs livlegt ordskifte»,

Et unntak er dog referatet fra lagsmøte 9 februar 1929 der diskusjonsemnet var: Bør ungdommen danse? Og der står det:
«At ungdommen burde danse syntes ingen å være i særlig stor tvil om. Alt liv – eller dyre og fugleliv hadde sine stunder der de leiket og danset. Det var en sterk tang som var nedlagt også i hvert menneske. Men det som spørsmålet hovedsakelig dreiet seg om, var om man skulde benytte den dansen som gav utløsning for virkelig sann glede og ungdomskåtskap – eller man skulde holde sig til de dansene som ikke krevet særlig stor rytme, takt og energi, men snarere lokket frem den sanselige attrå.

Med andre ord, skal det være folkevisedans og gamle norske danser – eller skal det være negerdans – hottentottenes og buskmennenes rare geberder som skal rå grunnen? De fleste holdt på den gamle gode kvikke dansen – og var enig om at den førte ikke samme ånd med sig, som negerdansen – eller sjarleston og blekkbøtte osv for å bruke et finere navn på dem.»

Aktiviteten.
Også mange skuespill har blitt fremført opp gjennom årene. Det første skuespillet «MEINHØVE» ble vist på Gammelskolen. Men da de skulle framføre det en gang til (reprise) litt senere, fikk de ikke låne skolen (som jo var blitt en røverbule i hht en del «gamlinger»). Men ungdommen visste på råd og framførte da skuespillet i naustet til Mathias Ingebrigtsen. Historia sier at grunnen til reprisen av skuespillet var at en del «Fiskeneskarer» ikke hadde hatt anledning til å se det da det ble fremført første gang på Gammelskolen.

En ting kan vi slå fast – opp gjennom åra har mangt et godt skuespill samt revyer og mang en skarp replikk med brodd til «dette eller hint» blitt framført fra ungdomslagets scene(r).

Videre – mye av den «underholdning» Ul Idun har stått for i sine «aktive» år var «heimlaga underholdning», men god som alle i bygda forsto og satte pris på. Og – teatergruppa har ikke nøyd seg bare med å vise forestillingene på Bleik, men har reist rundt om i kommunen med sine forestillinger – ja, til dels langt utafor egen kommune. Alle steder er de blitt berømmet med stor anerkjennelse for kvalitet og prestasjon.

Av de mange «oppsetninger» Ul Idun opp gjennom sine aktive år har fremført fra scenen, nevnes bl.a disse:
«Meinhøve, Ormen Lange, Jeg kan ikke slukke lyset, Kokkarasja, Hamstringsrevyen, No breinn det, Jordbruk i Dupperud, Tippedilla, Skjærgårdsflirt, Brødrene Østermanns Huskors, Å, det lagar seg nok, En hærlig konkurs og Dr Grues forunderlige.

I gamle dager var der ingen store danseorkestre, men laget manglet ikke spelemenn. Nevnes kan: Ragnar og Julian Olsen med to-raderen, Amandus Lund på fela, Sverre Lund og Ragnvald Hansen på fiolin, Bjarne Olsen trekkspill, Walter Norheim, Bjørnar Norheim og Walter Magne Norheim alle tre trekkspill¸Mary Norheim kontrabass, John Andersen gitar, Herleif Olsen trekkspill og kontrabass, Eimund Andersen keybord,gitar og hawaigitar, Oddbjørn Stave gitar, Arild Hansen sang og gitar, Alf Jonas Overgård sang og gitar, Tormod Hanssen sang og gitar, Even Olsen trekkspill, Alf Henning Olsen trekkspill, Jørn Jacobsen trommer, Arne Johnny Jonassen gitar, Billy Henriksen gitar og Jostein Stave gitar.

Som medlem i Noregs Ungdomslag har Idun stått som arrangør av stevner i Lofoten og Vesterålen ungdomsfylking. Det første ble holdt i 1915 og var lagt til «Helligøya» og der hadde det samlet seg mye folk i finværet. Det siste ble avholdt 3. august 1964 og her ble Ungdomshuset nyttet. Kåre Mikalsen ønsket – på vegne av Ul Idun – velkommen med disse velkomstord:

  • Ja, vel møtt i kveld alle sammen og velkommen fra fjern og nær
    Det er ønsket fra Ul Idun som kveldens vertskap er.
  • La kvelden bli din egen, pust ut, vær fri, slapp av
    Bruk natta litt fornuftig i morgen er det og en dag.
  • La tanken samles om det nære, det som i kveld skal fore
  • Litt leik og underholdning er det vi har å lytte på.

Litt alvor vil du også finne i kveldens stevneforedrag
Ta gode minner med deg er vårt ønske når du reiser her ifra

I løpet av sine aktive år har ungdomslaget Idun også markert diverse milepeler, som 20 års jubileum, 35 års jubileum, 50 års jubileum, 65 års jubileum, 75 års jubileum og 90 års jubileum. Alle disse markeringene har vært holdt under stor stas i ungdomslagets eget «Hus» med sang, prologer, taler, gaver, underholdning, utsøkt servering og med hyggelig samvær og dans som avslutning til musikk av egne krefter. Under 90-årsmarkeringen i 1991 ble også flere medlemmer i ungdomslaget Idun hedret med æresmedlemskap for sitt virke i og for laget.

Opplysning.
Ul Idun har opp gjennom årene arbeidet med mange saker. I de første 50-60 årene var opplysningsarbeidet høyt prioritert. Innkjøp av bøker og oppfordring til å danne studieringer. Laget hentet også inn dyktige foredragsholdere. Fra møtebøkene kan en se at der var opp til 130 tilhørere på foredragene.

Sangen har det vært mye av i laget. Hvert møte begynte og sluttet med sang. Og laget har til alle tider hatt sine egne sangbøker. Ved 90 års jubileet i 1991 viste laget fram Norsk Songbok av Olaus Alvestad utgitt i 1906. Inne i boka står taller 2 og Ungdomslaget Idun, Bleik.

Det samme kan en vel si om skogsaka (planting av skog – startet opp plantefeltet i Dalbukta i 1929) samt klekke og sette ut ørretyngel i alle fisketomme vatn. Og da den «Kvite pest» – tuberkolosen – herja som verst fikk mange hjelp av de små midler ungdomslaget rådde over. Likeså har Folkeboksamlinga og Andøymuseet fått sin del.

Tomtespørsmålet.
Den første store oppgaven var å skaffe laget eget «Hus» og i 1904 sto det ferdig. I den første tiden viser det seg at tomtespørsmålet er svært ugreit. Det innhentes anbud fra flere grunneiere – tomteprisene synes være forholdsvis høye – opptil kr 300. I 1907 snakkes det om å flytte «Huset». Men «Huset» blir stående. Tomten er gitt av Andreas Johansen – senere overtok ny grunneier, Sigurd Rydning, og skylddelingsforretning ble først holdt i 1937.

Historia om «Huset».
Det vil ikke være mulig å gi et tilbakeblikk på arbeidet i UL IDUN uten å ta med historia om «Huset».

Iduns første ungdomshus ble bygd i 1904 og for medlemmene i Ul Idun har det største løftet nok vært hver gang «Huset» skulle «påbygges» eller repareres. Møtebøkene viser at vedlikehold/reparasjoner (innsett av knuste vinduer og tetting av tak) medførte mye arbeid for medlemmene. Men – det måtte penger til og allerede i 1905 kommer det opp forslag om å gå til aksjetegning for å få huset istandsatt.

Aksjene foreslås satt til 5 kroner pr aksje med sikkerhet i Andenes Sparebank. Innløsning etter 4 år. Aksjetegningen blir det imidlertid ingenting av.

I 1909 har laget imidlertid klart å bygge på huset med scene og kjeller hvor kjøkkenet var plassert. Men fortsatt medførte dette mye ekstraarbeid for lagsmedlemmene. Det var nemlig vanlig at kjelleren (kjøkkenet) hver høst og vår gikk full av vann og måtte auses tom foran hver fest. Nå ble det gjerne slik at jo lenger det lei på natta blei det noe mindre med ausinga og til slutt skvalpa det ganske mye når man gikk på de løse golvbordene som var lagt som kjellergolv.

Tiden går og fra 1930 melder behovet for større og større hus seg mer og mer. Økonomien i 30-årene er imidlertid særlig dårlig. Men i 1937 blir det endelige skritt om å bygge ut tatt. Laget har da en kassabeholdning på 1200 kroner og det rakk så vidt til arbeidspenger.

Gjennom et godt samarbeid med Leif A Iversen (sen), Andenes og med stor velvilje fra I Austad, Tromsø fikk ungdomslaget hos Austad byggematerialer på særlig gunstige avbetalinsbetingelser. Materialkostnader kr 3 140 og i 1938 var huset ferdigbygget. Imidlertid viste det seg at det allerede under innvielsen var for lite.

Igjen går tiden – huset er nedslitt og for lite. Men atter en gang: Med dugnad, innsats, pågangsmot og godt humør ble det påny å gjøre tilbygg. I 1961 sto huset ferdig. Denne gang var det ikke for lite – over 400 sitteplasser i salen og en B-scene som tilfredsstilte Riksteatrets krav.

Kostnad: Lån kr 60 000,- i Postbanken.

Og enda en gang – tidens tann tærer, kravene til forsamlingslokaler skjerpes. Det koster å holde vedlike og inntektene er ikke særlig store. Noen eksempler:

  • 1962 Medlemskontingent kr 2,50
  • 1965 Bleik Hormusikk leier Huset til øvelser kr 6,50 pr gang med fyring i 4 timer

Nye tilbygg og utbedringer gjøres og på våren 1966 er der en ny innvielsesfest.

Dugnadsarbeidet går igjen i alle foretak som blir gjort på ungdomshuset. I 1981 kastes tankenfram om et grendehus. Huset holder ikke mål. Underlaget for golvet svikter. Restaurant og toaletter er lite tilfredsstillende. I 1985 må huset stenges en periode til man får midler til reparasjon. Med hjelp av litt kulturmidler blir det lagt nytt golv i gang og toaletter. Men dette er bare en nødløsning. I 1987 får en endelig tegninger til nytt Grendehus, merket «VÅRT HÅP».

Kostnadene er imidlertid så store at det er umulig for et lite lag å påta seg bygging alene. Samtlige lag og foreninger På Bleik går derfor sammen om å stifte et andelslag. Ul Idun stiller tomt og eiendom til andelslaget, som velger sitt styre. Planene om bygging begynner nå å skyte fart.

Igjen har Ul Idun dratt i gang et arbeid for å styrke kulturlivet på Bleik. Det er fortsatt visse usikkerheter med finansieringen, men nå som før satses det på dugnadsånden på Bleik. Alle er enige om at denne gang må det bygges helt nytt ungdomshus(grendehus) fra grunnen av.

Så smeller det……høsten 1987 starter byggingen av restaurant og kjøkkenavdelingen som står ferdig til 17 mai 1988.

Om høsten 1988 starter rivingen av «gamlehuset» med buldozer og andre maskiner. Litt vemodig, kanskje? – Men det må til. Og nå kommer den gamle «Ånden fra Bleik» til syne og til nytte.

Det støpes og snekres. Sakte og sikkert tar «VÅRT HÅP» form, selv om værgudene stakk kjepper i hjulene flere ganger. Første gang da veggene (av Leca-blokker) var kommet opp, blåste stormen dem ned. Siste gang – 18 oktober 1991 – en god måned før 90 års-jubileet – tok stormen taket. Men takket være «Ånden fra Bleik» sto vi på jubileumsdagen i et praktbygg på det nærmeste ferdig (bare litt innredning manglet) og som hele bygda eier.

Kostnader:
STUI kr 1.600.000,- , Andøy kommune kr. 300.000,-, Egne midler/lån kr 1.070.000,- , Egenkapital i form av dugnad kr 785.000,-. (Beregnet ca 10 000 timer)

Totalt kr 3.755.000,-

For å få ned lånestørrelsen økte en dugnadsinnsatsen til rundt 13000 timer som medførte et betydelig mindre låneopptak – og dermed økte muligheter for lavere utleiepriser.

I dag har bygda det fjerde «Huset» som ungdomslaget Idun har vært «pådriver» for. Dette har krevd mye av ungdommen (og befolkninga på Bleik) i form av dugnad og planlegging.

Krigsårene 1940-1945
Under 2. verdenskrig 1940-45 hadde ungdomslaget en vanskelig periode da de ikke fikk benytte ungdomshuset som var «rekvirert» av tyskerne. Men merkelig nok, laget fungerte og overlevde. Av møtebøkene kan en se at det var spesielt 3 sanger som gikk igjen ved åpning og avslutning av lagsmøtene:

«Gud signe Noregs land, Der ligger et land og Å leva, det er å elska»

mai 1945 Folk samlet foran radioen som er plassert på trappa utenfor «Gammelskolen»- Iduns første «ungdomshus».

Økonomisk har det ikke vært «flust» for Ul Idun. Som eksempel kan jeg jo nevne at totalt gjennom de 35 første år hadde laget ei inntekt totalt på kr 11.354,17 mens de totale utgifter gjennom disse år var på kr 9.222,87. Med andre ord et gjennomsnittlig årlig overskudd på kr 60,89 gjennom disse 35 første år.

Fra regnskapet i 1907 kan vi se bl.a. dette: Overskudd av fest: 12 øre

I 1962 var medlemskontingenten kr 2,00 pr medlem pr år og i 1963 var inngangsbillettene til Jens Book Jensens revy kr. 8,00 og kr. 9,00.

Kultur – kaffe – og brevkvelder
Helt fra starten og langt fram i nyere tid var det vanlig å tilbringe nyttårsnatta enten på ungdomshuset, skolen eller baptisthuset. Det var ikke uvanlig at Ul Idun og losje «Gangaren» annet hvert år sto som arrangør av «våkenatta». Dette var hyggekvelder med sang, opplesning, små skuespill og tablå.

Selvsagt var gang rundt juletreet et av høydepunktene. Festtale var det alltid og det var lokale krefter en da måtte henvende seg til.

Opp gjennom årene er det nok lærer P M Hovde som rangerer den talelista. Men Hjalmar Dalseng sa heller ikke nei og måtte ta på seg oppgaven etter Hovde.

Hver høst ordnet UL Idun med en brevkveld. Det ble satt inn anonser i en del aviser. Brevkvelden ble og bekjentgjort i Fylkingens medlemsblad «Midnattsol». Mange ganger ble brevbunken så stor at medlemmene måtte ofte ta både to og tre brev. For – alle skulle jo ha svar.

Derimot – om det kom få brev ble konkurransen stor og en gikk da til auksjon. Dette satte litt farge på kvelden. Budene lå selvsagt ikke så høyt i den tida. Det skulle imidlertid være litt mer enn alminnelig innhold i brevet dersom en strakk seg opp til 50 øre. Men innhold var det. Mange brev bar bud om intelligens langt over gjennomsnittet og selv om mesteparten av korrespondansen ikke varte lenger enn over neste sommer, var der allikevel dem som fikk pennevenner for livet – og kanskje fastere forbindelser for det man vet.

I enkelte perioder ble det arrangert mange kaffekvelder. Det var den enkle underholdning som opptok ungdommen. Ungdommen var nødt til selv å være med å arrangere og delta aktivt – noe som måtte bli en inspirasjon for senere opgaver i livet.

I de åra fisket ble drevet fra Andenes, ble det gjerne å ta seg en tur heim til Bleikj den kvelden møter/arrangementer fant sted selv om det var midt i uka. Men vanligvis var disse lagt til lørdagskveld eller søndag.

På en slik kveld var det heller beskjedne beløp som kom inn. Det var gjerne en tiøring som ble lagt på tefatet som sto midt på bordet – og var det godt fiske kunne det faktisk strekke seg til en 25 øring. Javel – i dag kan det synes å ha vært enkle greier, men ungdommen trivdes i dette miljø og ble slett ikke miljøskadet.

Andøy kommunes kulturpris 1987
19. april 1988 ble en stor dag for Ul Idun som da ble tildelt Andøy kommunes kulturpris for 1987.

Kulturprisen henger høyt, og for sin innsats i kulturlivet ble ungdomslaget tildelt denne æresbevisningen.

Ragnvald Mortensen, formann i Andøy kulturstyre overrekker kulturprisen til Jan Jørgensen og Einar Karoliussen, 2 sentrale aktører i teatergruppa fra først på 1950 tallet til aktiviteten i laget opphørte.

Det var i brev av 12. mars 1987 til Andøy kulturstyre Laila Westjord Dahle foreslo at Andøy kommunes kulturpris ble tildelt Ul Idun. Forslagsstilleren begrunnet forslaget slik:

«Ungdomslaget Idun ble stiftet i 1901 med det mål å fremme et sunt og godt ungdomsliv på Bleik. Det var ungdom rik på store ideer og framsyn, som så det kultubærende i frilynt ungdomsarbeid og som øynet verdien av de egenskapoer som utvikles hos ungdommen ved et sunt og godt samarbeide.

Helt fra starten og opp til dags dato har aktiviteten i laget vært god. Det vil her føre for langt å komme inn på alle aktiviteter laget har vært opptatt av, men følgende kan nevnes:

  • Havnespørsmålet. Her bevilget laget penger for å sende en deputasjon til Oslo
  • Vei til Andenes
  • Utklekkingsanlegg med utsett av ørret i alle fisketomme vann
  • Skogplanting
  • Opplytsningsarbeid. Laget har kjøpt inn bøker og ydet penger til folkeboksamlingen

På teater/revysiden har ungdomslaget vært særdeles aktiv. Opp gjennom årene er en rekke skuespill fremført. I de senere år har teatergruppa i ungdomslaget fremført sine stykker rundt om i hele kommunen og til dels langt utafor egen kommune. Stor anerkjennelse for kvalitet og prestasjon har lagets teatergruppe mottatt alle steder.

Jeg vil også nevne ungdomsklubben FOCUS som laget startet og drev i 10 år den ble kommunal. I dag en av de største og mest aktive ungdomsklubber i kommunen.

I en tid med radio/TV og video er sammenkomster i ungdomslaget en avveksling som ungdommen ser fram til. Ungdommen liker å være med å arrangere og delta aktivt i det forebyggende arbeidet ungdomslaget driver.

Etter mitt syn og med den kjennskap jeg har til det arbeid som utføres av UL IDUN, er dette en verdig kandidat.»

Formenn/ledere i Ul Idun gjennom 90 år

  1. P M Hovde fra 1901-?
  2. Martin O Norheim fra ?-1907
  3. Julius Rydland 1907
  4. Magnus Norheim 1808, 13 og 14
  5. Arnold Jørgensen 1909, 12 og 15
  6. Sigurd Rydning 1910
  7. Mikal Jensen 1911
  8. Magna Rydland 1915/17
  9. Alf Evensen 1917/18
  10. Tonning Meldal 1918/19/21
  11. Erling Vestjord 1919/20
  12. Bergeton Johansen 1920/21 og 21/22
  13. Randolf Jørgensen 1922/23
  14. Reidar Madsen 1923/24/25
  15. Konrad Nilsen 1925/26
  16. Hjalmar Dalseng 1926/29
  17. Jemimma Mortensen 1929/30
  18. Emil Refsnes 1930/32 og 34/35
  19. Berta Heløe 1932
  20. Erling Norheim 1932/33
  21. Roald Rydland 1933/34
  22. Kåre Mikalsen 1935/37 og 39/40
  23. Sverre Mikalsen 1937/38
  24. Arvid Jacobsen 1938/39
  25. Knut Skavhaug 1940/41og 43/44
  26. Jørgen Madsen 1941/42
  27. Alfred Westjord 1942/43
  28. Hans Nyheim 1944/45
  29. Kjetil Lund 1945/46
  30. Kristoffer Mikalsen 1946/47
  31. Egil Karoliussen 1947-1972
  32. Einar Karoliussen 1972/76
  33. Karl Rasmus Dahle 1976/78
  34. Alvhild Norheim 1978
  35. Alf Jonas Overgård 1979
  36. Odd Arne Olsen 1981
  37. Liss Mari Hanssen 1982
  38. Hans Are Nyheim 1983/85-88
  39. Fred Erling Gaukås 1984
  40. Turid Kristiansen 1988
  41. Torgeir Madsen 1990

På grunn av at formann og nestformann var bortreist ble Arne Pedersen i styremøte i styremøte 28. august 1947 valgt til midlertidig formann til formann evnt. nestformann var tilbake eller fram til årsmøtet. Årsmøtet ble holdt 4.1.1948.

I jubileumsåret (90 år) 1991 hadde Ul Idun dette styret:
Torgeir Madsen leder, Finn Allan Westjord nestleder, Evy Lassesen sekretær, Eva Karoliussen kasserer, Anita Hennie styremedlem, Turid Kristiansen styremedlem, Liv Asperheim stryremedlem.

Sluttord.
I dag lever vi i ei tid der vi ikke har tid til å stanse litt opp. Vi er stadig på jag framover og oppover og glemmer kanskje «at selv fra det høyeste fjell bærer det nedover på den andre siden».

Vi streber også etter vekst og velferd – vi har ikke tid – vi har ikke tid. Vi hilser våre venner med «Hei» og «Ha det». Vår kultur får vi inn i stua via TV-lisensen. Vær så god å ta den. Og – vi tar den som den er. Vekst og velferd er bra, men til hvilken pris? kan en jo spørre.

Uten at vi merker det er jeg redd for at vi er i ferd med å miste noe av det verdifulle vi har arvet etter våre «forfedre» og fjerner oss mer og mer fra den posisjon det enkelte individ har hatt for å skape likevekt mellom tanke, følelse og vilje for å beholde et menneskelig samfunn (uten støy, forurensing, tidspress og sjelenød).

I over 90 år var Ul Idun en aktiv kulturbærer til stor glede – ikke bare for befolkninga på Bleik – men for hele Andøysamfunnet. Til ungdomslagets 90 års jubileum i 1991 ble det gitt ut et jubileumshefte.Som leder av redaksjonsnemda uttalte jeg her «at vi håper å trives i det nye grendehuset, men minner om at mange ungdomslag er født og oppvokst i ungdomshuset, men dødd i samfunnshuset.»

I dag ser det ut som jeg fikk rett. Imidlertid – tidene endrer seg og tiden rundt og med ungdomshusene er definitivt forbi. Nå bør vi fortsette med å rette blikket framover. Jeg har fortsatt stor tru på dagens ungdom – sjøl om de – etter mitt syn – kanskje har gått glipp av noe jeg og min generasjon var oppvokst med,

Stave/Bleik i påska 2021
Karl Rasmus Dahle
Formann Ul Idun 1976/78

Lokalhistorie på nett!